Akkurat det argumentet kan vel greit snus andre veien. Andre partier gir tilsynelatende blanke i det biologiske prinsipp ellers. Enten det er en mor som mister tilknytting til barnet sitt når begrunnelsen er en høyst subjektiv forventning om fremtidig mangel på omsorgsevne fra en nyskolert barnevernsansatt med lite annet enn noen få bachelor fag å støtte seg på. Eller når 20 år gamle journaler fra en psykolog som ikke har møtt personen som blir nektet samvær med datteren sin blir brukt for å rettferdiggjøre samværsnekt 361 dager i året:https://www.tv2.no/a/3935568/

Å ta med seg to små unger til ett av verdens minst trygge og krigsherjet land for så å nekte ungene sine helsehjelp når de blir tilbudt det, i ett forsøk på å redde redde seg selv fra konsekvensene av egne handlinger, er etter mitt skjønn ett veldig mye mer åpenbart eksempel på omsorgssvikt en så godt som alle barnevernssakene som har fått Norge dømt for brudd på menneskerettighetene nylig. Det er å påføre ungene sine en helt enorm psykisk og fysisk belastning med viten og vilje.

Om det ikke hadde vært diplomatiske hindre(var det det?) burde ungene vært skilt fra moren for lenge siden. Med den samme maktbruken barnevernet hyppig benytter seg av i Norge. Den blinde støtten til barnevernet i Norge, der all kritikk blir møtt med ett trekk på skulderen og påstander om at barnevernet stort sett griper inn for sent, stinker av klasseforakt. IS terrorister har ett behov for å se barna sine. Ikke deplorables.