Hadde jeg oppført meg som en diger drittsekk i vikingtiden, middelalderen eller i et jeger og sanker samfunn ville det fort ha betydd at jeg fikk problemer med de rundt meg som fort kunne betydd døden. Med mindre jeg gode nok gener til å overleve på tross av oppførselen da. I den konteksten er det langt mer logisk at psykopati er tiltrekkende enn nevrotisisme.

I Egils saga er berserk nærmest en genetisk lidelse eller en tvilsom gave ettersom berserkgangen går i arv over minst tre generasjoner. Egils farfar heter Ulv, men blir kalt for Kveldulv ettersom han ble sur og innesluttet utover dagen og farlig om kvelden. Egils far, Skallagrim, er som faren ingen vakker mann, og begge blir beskrevet som bråe og voldelige menn i sagaen. En begår selvmord og den siste dreper sitt eget avkom. Voldsomhet og grusomhet er den tragedie som følger berserkene i de islandske sagaer. Kong Harald Hårfagre benyttet berserker som en form for spydspiss i midten av hæren