Hei,
Jeg ble bedt om å holde meg unna forumet av totalt urelaterte årsaker, av en av mine beste venner.
Det går veldig bra med meg. Har en og annen sprekk, men i det store og hele er jeg i ferd med å legge dette bak meg. Sliter enda med det å faktisk ha det bra nykter. Har ikke noe forhold til det å faktisk gjøre en "normal" ting, og føle meg bra av det alene. I øyeblikk så sitter jeg å ler som en aldri gjør på heroin, bare for å "snap out of it" og komme på at jeg ikke har noe å kose meg over. Sliter med motivasjon til å gjøre ting.
Husker før i tiden, da jeg fikk "på" følelsen som jeg kalte det av å komme av. "Rosa sky" tror jeg bloodshoteyes omtalte det som en gang - og ble særlig trigget etter noen drinker. Bare virkelig elske følelsen av å være levende igjen.
Nå er det ikke sånn lenger. Jeg får ikke den følelsen. Alt er bare tomt.
Ikke har jeg særlig lyst på heroin heller, påfallende nok. Har ikke mareritt om å miste bussen til fixen i halvmeter med slaps, mareritt om å akkurat skulle røyke bare for at noe skjer etc. Apatisk tvers gjennom. Håper det går over.
Sitat av
GodBlanding
Hei igjen godtfolk
jeg proklamerte i starten av juni her at jeg skulle ha " hvit måned" fri for alle rusmidler. Oppsummeringen er som følger: jeg har klart å avstå fra alkohol, men har gått på ca 15 heroin-sprekker, med andre ord ca annenhver dag.er minimalt fysisk avhengig, men psykisk er jeg i heroinens jerngrep og kommer til å være det til jeg får hjelp. Har snakket med lege og psykolog, som jobber for å skaffe meg et opphold på minimum 3 måneder på en eller annen12-Trinns eller treningsinstitusjon. Det er klinkende klart at jeg ikke klarer dette på egenhånd.
Samme gjelder deg Tom. Wake up and smell the coffee! Get some help, istedet for å være fanget i denne evige limboen vi er inne i. Innse bare at heroin er blitt en QuickFix for alle kjipe dager og alle kjipe følelser. Det er det første som ramler inn i hodet mitt når jeg våkner om morgenen. Det er det første jeg belønner meg med når jeg har hatt bra resultater på jobb. Det er det første jeg gjør hvis jeg føler et snev av angst. Jeg kommer meg ikke ut uten hjelp. Det er så forbanna åpenbart.
Men du må ikke glemme at enda heroinen tar over, så skal det ikke være alt som er igjen av oss. Vi er enda to individer som har uendelig mange forskjellige egenskaper - dog vi deler det som har blitt det mest definerende.
Alle er like i abstinens, avhengigheten er lik, prosessen med fornektelse og erkjennelse er lik,...
Men når vi faktisk fjerner heroinen som det definerende trekket - da fjerner vi samtidig det som gjør oss så like.
Når snøen med alle de ikke-så-unike snøflakene smelter, da kommer de virkelige forskjellene frem.
Bare vent til jeg blir helt nykter, så skal dere alle få se.
Sitat av
PurFaen
Jeg jagde dragen et års tid for 5 år siden, og hadde kanskje 10 sprekker det første året,folk kommer til meg nå og sier at de er stolte av meg, men jeg føler kun avsky av å høre om det.
Jeg føler ingen stolthet over å ha sluttet, hvorfor skal jeg føle det?
Skal man føle seg bra over å ha bekjempet noe man selv rotet seg inn i?
Håper virkelig at du kommer deg ut av dette helvete tom, man blir en kald og følelsesløs jævel av de greiene der.'
Tror heller ikke det finnes noen snarveier, blir litt nervøs av å se hvordan du rettferdiggjør "sprekkene" dine, du virker som du er så smart at du lurer deg selv.
Legg deg inn, hør på de som har peiling, bli ydmyk, knekk sammen, føl på følelser igjen, og lær å hat de greiene du bruker.
Lykke til, du er for oppvakt til å kaste bort livet ditt..
Hilsen en broder som har gått i samme sko.
Ja det er jeg helt enig i. Hverken å slanke seg eller å slutte med dop er en bragd å være stolt over. Det er ingenting å skryte av. Det er patetisk.
Dog det enda er en erfaring som du aldri hadde vært den samme foruten. Jeg vet hvem jeg var før jeg ble voksen, og jeg vet at jeg heller ville vært heroinist resten av mine levende dager enn å engang ligne på den patetiske feige dritten jeg var den gang.
Sitat av
entropi
Jo. Det er ekstremt mye å klappe seg på skulderen for. Å slippe ut av fengsel er ikke noe å prestere, det er jo bare et spørsmål om tid. Å overvinne avhengighet krever mer vilje og innsats enn de fleste av oss trenger å mønstre i løpet av et liv. Så hvis du ikke klapper seg selv på skuldren for det, så kommer jeg rett og slett og gjør det for deg.
....har et bedre forslag
Sist endret av Tøffetom; 13. juli 2016 kl. 19:31.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.