Føles som at jeg har klart det nå.

Eller.

Føles rart. Føles ikke bra. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke opplever mestring rundt akkurat det lenger. Har heroin- og kokainfrie dager oftere og oftere, men jeg føler ikke jeg har fått til noe. Når jeg elgger meg føler jeg meg mer selvtilfreds om jeg har vært å trent litt.

Er avhengigheten så godt integrert i meg at hjernen ikke klarer å bli glad over å slå den?

...Eller kanskje jeg innser at det å overvinne avhengighet bare er å komme seg tilbake til der alle andre er. Litt som å slippe ut av fengsel. Ikke akkurat noe å klappe seg selv på skulderen for.