Heidu Tøffetom!

Jeg har ikke lest de aller siste innlegene dine. Faktisk har jeg ikke lest noe i denne tråden siden jeg skrev i den for en 2-3 måneder siden. Tror det var på side 13 jeg kom med et par innspill.

Ønsker du å høre mine helt ordentlige, seriøse tanker? Ønsker du å høre de harde faktaene?
Du må for all del ikke ta det her som et personlig angrep. Det er veldig enkelt å føle at jeg angriper deg som person. Det gjør jeg ikke overhodet. Problemet er bare at avhengigheten har begynt å ta del av deg, og derfor føles det ut som om jeg angriper deg når jeg angriper avhengigheten.

For å gjøre dette litt mildere; om du ikke husker meg, er jeg nå 6 måneder nykter. Jeg har selv brukt heroin med nål, men foretrakk helst amfetamin og GHB. Jeg har et veldig stort fellestrekk med deg. Jeg prøvde å slutte konstant. Hver gang hadde jeg en god følelse på at denne gangen gikk det.

Og det gikk jo til slutt. Men du må forstå at bare fordi du føler deg sliten, dritlei, orker ikke mer av noenting i det hele tatt - så går den følelsen over. Og triggere finnes overalt. Uansett hva du omgir deg med, uansett hva, så kommer du til et punkt hvor du bare tenker "nei fuck it, bare én gang, bare akkurat nå" - du blir faktisk helt euforisk. Du blir sjeleglad. Du skal endelig få hittet ditt.

For å unngå dette må du faktisk gå hardt til verks. Jeg selv satt i fengsel, innelåst på en fengselscelle opptil 23 timer i døgnet i flere måneder. Jeg måtte tenke tankene for meg selv, alene, så mange ganger at når jeg neste gang fikk lyst på, tenkte jeg "nei, jeg er jo nykter" før jeg tenkte ja. Til og med drita full har jeg håndtert det bra.

For å komme dit må du gjennom en helt forjævlig kamp. Som aldeles ikke er moro i det hele tatt. Du må se deg selv dypt inn i sjelen. Mye hardere enn det du får til når du er fjern. Mye hardere enn du får til på nedtur. Mye hardere enn når abstinensene er på sitt verste.

Det er faktisk helt ufattelig vanskelig å slutte, og jeg forstår ikke at jeg har greid det selv. Jeg har vært i gjennom langtidsbehandling. Jeg har vært i gjennom mye. Det vet jeg du også har. Du går i gjennom mye hver dag.

Likheten mellom meg og deg er at vi aldri gir opp. Vi VIL faktisk ikke ruse oss. Jeg vet det på deg. Jeg føler nesten jeg kjenner deg, bare fordi vi har likhetstrekk der. Du må bare forstå at dette greier du ikke på egenhånd. Dette greier du ikke i samme miljø. Dette er noe som tar overhånd over deg, det er større enn deg. Og det er en drittvei ut av det.

Jeg hadde anbefalt deg å dra på langtidsbehandling.

Jeg vet det ikke frister. Forlate (eventuell) jobb. Forlate familie. Forlate venner. Være på fuckings "rehab"?! Ikke noe frihet. Hva faen liksom. Nei, du er for bra for det, ikke sant?

Om du er i mot behandling svarer jeg deg gjerne i neste innlegg. Dette blir for langt.

Jeg er skikkelig streng nå. Det er ikke meningen. Men noen ganger trenger du tough love. Jeg har vært der. Det er ikke verdt det, mann. Få deg hjelp! Du er så mye bedre.

Avslutter med å si det jeg tidligere sa:

En reflektert narkoman har det mye verre enn en narkoman som ikke er reflektert.

edit:
ser det var på side 12 jeg skrev. drit i leifer og dårlige formuleringer. ser noe var litt lol.