Hei, alle sammen! Jeg leser ganske mye på dette forumet, og finner svar på veldig mange ting jeg lurer på her Nå er jeg en gang opp i en situasjon som krever at jeg faktisk må stille spørsmålet selv, kontra det å lese andre sine svar.

For en liten uke siden blei jeg stoppet av politiet i byen jeg bor i på Vestlandet. Jeg kjørte langt E39 og møtte en politibil som kom kjørende i motsatt kjøreretning. Farten min var nøyaktig fartsgrensen, jeg brukte belte og tuklet ikke med mobiltelefon, cd-spiller eller lignende.
I speilet ser jeg politiet tar en u-sving og kjører etter meg. Ettersom jeg ikke hadde noe å skjule så kjørte jeg bare rolig videre. Politiet satt da på blålys og jeg signalerte med blinklyset 100 meter før første egnede stoppeplass, dette var naturligvis så politiet skulle se at jeg annerkjente situasjonen, men at det ikke var mulig å stoppe midt på hovedveien.
Jeg svingte inn i busslommen og ut kom en tjenestekvinne i 30 årene. Hun spurte om vognkort og førerkort, noe jeg da viste.
Hun spurte hvor jeg skulle henn (klokken var ca 23.15) og jeg svarte med at jeg skulle ut på verkstedet mitt for å hente noen deler til bilen min.
Politikvinnen var ganske ny i byen og var ikke helt sikker på hvor verkstedet lå. Samtalen vår gikk ganske lett i ett par minutter der jeg forklarte hvor i distriktet verkstedet lå, og hvor kjekt det er å eie ett lite verksted som man kan skru på. Samtalen ble av meg oppfattet som ganske vennlig, men ut av ingenting så jeg det kom ut en person til av bilen.
Dette var en politimann som også kan ha vært i 30 årene en gang.
Han så rimelig konspiratorisk ut og spurte om jeg kunne komme ut av bilen.
Jeg skrudde av tenningen på bilen, tok på meg genseren og gikk ut av bilen.

Politimann: Er det lenge siden du brukte narkotika sist?

Meg: Nei, jeg bruker ikke narkotika.

Politi: Aldri?

Meg: Nei, jeg bruker aldri narkotika. Jobben min krever hyppige blodprøver i henhold til gjeldende internt regelverk så narkotika er ikke noe jeg kan holde på med.

Politi: Så om jeg sjekker opp navnet ditt så vil det ikke komme opp noe som helst relatert til narkotika.

Meg: Om du sjekker opp navnet og vandelen min så vil du ikke finne noe annet enn at jeg mistet førerkortet for fartsovertredelse når jeg var 19. (jeg er 26 år nå).

Politi: Hva er navnet og personnummeret ditt. (det skal legges til at verken jeg eller politimannen aldri har sett hverandre før, langt mindre hatt dialog)

Meg: Jeg heter xxxxxxxx og personnummeret mitt er xxxxxx. (Jeg gav han nå legitimasjonet mitt så han skulle slippe å knote me å skrive ned ting).


Politimannen lyste meg så i øynene med lommelykten sin og gikk så inn i bilen sin. Han tok ikke promillekontroll eller lignende.
Etter 3-4 minutter så kom han ut av bilen igjen. I mellomtiden hadde jeg og politikvinnen som sto ved bilen min hele tiden småsnakket om byen, festivaler og andre helt ordinære ting. Ikke på noe tidspunkt virket hun videre interessert i å spørre meg om noe angående narkotika, ulovligheter osv.
Politimannen kom så bort til meg og spurte hva jeg drev med om dagene. Jeg fortalte han hvor jeg jobbet, hvilken avdeling og hva vi drev med av prosjekt der for tiden.

Politimann: Jeg blir nok nødt til å sjekke kjøretøyet ditt.

Meg: Er det i det hele tatt lov å gjøre slikt uten grunn?

Politimann: Bare ta det helt med ro du.

Meg: For all del, jeg tar det helt med ro.

Politimannen startet da ett 20 minutters søk av bilen min, der alt av matter, luker, hull, seter osv ble gjennomgått til minste detalj.
Under hele søkingen fikk jeg gjenntatte spørsmål om narkotika og jeg kunne ikke annet enn finne hele situasjonen litt komisk etterhvert.
Når søket omsider tok slutt så fikk jeg bare beskjed om å kjøre videre, før han satt seg i bilen igjen..




Jeg sov veldig dårlig den natten. Situasjonen provoserte meg grenseløst i etterkant og jeg angret på at jeg ikke var mer frempå med politimannen.
Dagen etter bestemte jeg meg for å dra ned på stasjoen for å få en oppklaring i det hele. Jeg gikk i skranken og fikk en time med en av lederne på stasjonen noen timer etterpå.

Jeg håndhilste på politilederen (sikkert en avdelingsleder) og fortalte situasjonen som den var. Jeg hadde mange spørsmål om hvorfor dette skjedde og hva som jeg skal gjøre for å unngå å komme i en slik situasjon igjen.
Politilederen sa at vedkommende som stoppet meg ikke var på jobb så han kunne ikke uttale seg så veldig mye.
Jeg spurte han om kunne lese opp politiraporten fra hendelsen i håp om at vi kunne få innsikt i hva som hadde skjedd. Han fortalte meg at det ikke hadde blitt ført noe politiraport på dette.
Videre så spurte jeg om det var noe i min vandel eller i noen andre arkiver som skulle tilsi at det var skjellig grunn til å bli gjennomsøkt og trakasert på denne måten. Han leste opp vandelen min som kun besto av episoden der jeg mistet førerkortet for å kjøre 117km i en 80 sone, samt at jeg var tatt for å kjøre uten hjelm med en bakpå mopeden min når jeg var 16 år.
Jeg spurte han om dette er skjellig grunn for å bli stoppet og gjennomsøkt på kveldstid og det mente han at det "nødvendigvis ikke er skjellig grunn".
Jeg fortalte politilederen at jeg annerkjente at politiet har en veldig vanskelig jobb og at jeg støtter politiet fullt ut, men at det å tråkke på sivile mennesker som ikke har gjort noe galt er helt feil.
Han virket faktisk veldig forståelsesfull

Politilederen anbefalte meg å ta det opp med XXXXXX (navn) som hadde med dette å gjøre, samt fortelle han alt det jeg hadde fortalt han.
Vi tok hverandre i hendene og jeg gikk ut fra politihuset.


Dette er så langt jeg har kommet i saken.
Hva mener dere om det som har skjedd, basert på at alt jeg skriver i denne posten er 100% nøyaktig.
Vil dette bli en sak hvor det alt blir henlagt og det eneste jeg sitter igjen med er sinte politimenn, eller er det en viss sjanse for at politimannen må stilles til ansvar for det han har gjort?

Det skal legges til at deler av hendelsen ble tatt opp med mobilkameraet mitt. Jeg filmet i skjul etter ahn begynte å stille spørsmål om narkotika, og om at han måtte gå gjennom bilen min. Politimannen blir altså filmet mens han snoker i bilen min.
Jeg nevnte ikke dette for politilederen, da jeg sparet dette esset til neste omgang hvor politimannen som stoppet eventuelt begynner å vrir og vrenge på det som skjedde. Kanskje han nekter på å ha sjekket bilen min for alt jeg vet. Da er det greit å ha noe på lur som jeg eventuelt kan vise advokat eller lignende.