Takk for svar, folkens.
Det blir nevnt at magefølelse ikke skal forveksles med skjellig grunn.
Til dette kan jeg si at vi lever i en rettsstat hvor individer har sivile rettigheter.
En politimanns magefølelse overgår ikke Norges lover om skjellig grunn for undersøkelse av biler, vil jeg tro.
Politilederen jeg var i kontakt me insinuerte også at det som skjedde nødvendigvis ikke var helt lovlig, om de ikke søkte etter
ett lignende kjøretøy eller hadde fått informasjon om meg som han ikke satt på, der og da.
Dette vil komme fram i neste omgang vil jeg tro.


Bilen jeg brukte var min farmors bil ettersom jeg skulle på verkstedet å hente deler til min Farmors bil har lite historikk fra kartellvirksomhet