Jeg har også hatt opplevelser som jeg ikke kan tolke som noe annet enn kontakt med ikke-menneskelige, intelligente entiteter uavhenging av meg selv på N,N-DMT. Det er forbausende hvor mye jeg kjenner igjen av beskrivelsen din, mentalmelt. Jeg føler også sterkt at det jeg ser bare er mitt sinns ytterste forsøk på å tolke det som virkelig foregår i synsfeltet mitt, men at det helt klart er NOE der som ivrig forsøker å ta kontakt er svært overbevisende. Jeg opplever DMT-entitetene som merkelig kjente, men svært skremmende. Jeg får følelsen av at de er så overlegent i kontroll over situasjonen, men at den fullstendig sinnsyke humoren de bruker i den komplekse visuelle kommunikasjonsmetoden deres hele tiden balanserer på kanten imellom latterkrampeaktig wacky og direkte urovekkende. De klarer å hente seg inn hver gang jeg holder på å bli bekymret, og forsøker å betrygge ved å vise meg morsomme, vakre eller kunnskapsgivende objekter og erketypiske scener, men det eskalerer hver gang til å bli på kanten av hva jeg klarer å le ærlig av. Til tider er de også veldig interesserte i å bøye, åpne, vrenge og ellers manipulere kroppen min og deres egne fremtoninger. Og det hele virker så ekte og er så anatomisk korrekt at det blir vanskelig å ikke føle et lite snev av uhygge.
Det jeg synes er interessant er den overveldende følelsen jeg får av at hvis jeg klarer å forstå den beskjeden som blir formidlet til meg av den, så er jeg inne på en fundamental "hemmelighet" eller hva man vil kalle det, om eksistensen. Den klare følelsen at jeg må følge med på hva som blir vist meg. At dette er veldig viktig å få med seg.
Som McKenna sa så virker det som det har mye med kommunikasjon og språk å gjøre. Men også om døden og hvor god avsluttning på livet den er. Samtidig virker alt så utrolig nært til meg, så trygt og kjent, at jeg får asossiasjoner til meg selv som foster og som det nyfødte barn.
Strassmans forskning viser også fundamentale likheter imellom mine og andres opplevelser på stordosen av alvekrydder. Og er det noe hans forskning viser så er det at disse psykedeliske stoffene, som er endogene i kroppene våre og i naturen ellers stiller mange gode spørsmål til oss, som bør besvares. Og at videre forskning burde være en selvfølge.