Noen spesiell grunn? Oppvekst?

Det var det jeg tenkte gjennom hele posten. Hvis du er grunnleggende egoistisk, hvorfor skulle egoisme plaget deg? Hvis du bare vil få det du trenger, hvorfor er det et problem at du må bruke en falsk fasade for å oppnå det? Hvis du ikke bryr deg om andre og ikke kan kjenne kjærlighet/tilknytning, hvorfor ønsker du nære relasjoner da?

Psykopati tror jeg ikke er en veldig hensiktsmessig merkelapp å bruke her. Masse av det du beskriver høres narsissistisk ut, bortsett fra at en narsissist nettopp ikke ville innrømmet dette for seg selv eller noen, opprettholdelse av det falske selvbildet er deres eneste prosjekt. Det er derimot et vanlig fenomen som snakkes om blant barn av narsissister (derfor jeg spurte om oppvekst), at man har tillærte tankemønstre og oppførsel om ligner foreldrenes. Man kaller det gjerne fleas. Dette kan altså fint være forsvarsmekanismer du på den ene eller andre måten har lært å beskytte din lave selvfølelse med. Men du er bevisst på dem, og da kan du gjøre noe med dem. Kanskje trenger du hjelp til det. Forsvarsmekanismer er ikke synonymt med personlighet, selv om det kan føles sånn.

Så kan jeg bare gjenta det jeg har sagt tusen ganger her: Følelser er ikke umoralske, handlinger kan være det. Å føle hevnlyst og skadefryd gjør deg ikke ond.