Jeg støtter Listhaug, skjønt jeg ikke er like hard i retorikken. Jeg tror ikke nødvendigvis våre verdier og kultur står i umiddelbar fare, men jeg ser dette i et økonomisk perspektiv. Jeg frykter vi skal gå på en skikkelig smell og skal miste mange av de velferdsgoder vi har i dag. Det koster rett og slett mer enn det smaker.

Kall meg gjerne en kynisk jævel, men jeg leer ikke engang på øyelokket når jeg hører X antall mennesker er drept i en eller annen katastrofe i et eller annet land. Sånn har det dessverre blitt. Det skjer hele tiden og er ikke lenger noe jeg tar inn over meg. Jeg er som de fleste andre mennesker egentlig egoist, og anser trivielle ting som for eksempel billig barnehage for mine barn som viktigere enn menneskeliv i fremmede land. Ganske sprøtt, eller hva? Det er nå uansett slik jeg føler det. Jeg er rett og slett ikke villig til å gi opp disse godene.

Når dette er sagt, så er jeg en rasjonell person. Jeg befinner meg på høyresiden av den politiske skalaen, men om jeg blir presentert for ny informasjon som endrer mitt syn er jeg villig til å "skifte side". Foruten det menneskelige og moralske aspektet har jeg til nå ikke fått den informasjonen.