Skikkelig sprekk på gang... Jeg har vært speeda siden i går kveld (klokken er nå 06:34). Har hatt i meg cirka 1,5g makka, vil ha mer. Er hos en kompis, og situasjonen nå er at jeg vurderer å blande bakepulver i speeden hans, så han ikke ser at jeg har forsynt meg med mer. Han sovnet for en times tid siden.

Det prikker i hele kroppen, føttene mine beveger seg ubevisst, jeg er lett, glad, brusende, selvsikker, fokusert. ´´Skrudd på´´. Gåsehud i ansiktet. Fyfaen det her kommer til å bli farlig fremover. Men jeg kan ikke, kan ikke, kan ikke, kan ikke. Jeg har kommet så langt og fått til så mye. Men herregud, det her er godt. Jeg er liksom litt mer sånn som jeg egentlig vil være. Det her er så behagelig at jeg nesten syns jeg fortjener det. Jeg har en nærmest biologisk dragning mot rus. Det er som om jeg trenger det for å fungere - for hallo? hvem andre har fullført en bachelor og samtidig vært heltidsnarkis?

Men det her MÅ jo bare ta slutt. Jeg fikk 25.000 kroner av et eldre familiemedlem min for to dager siden. Hun ville bare være snill og gavmild, og hjelpe meg(og det var hun selvfølgelig også! <3mormor<3), men jeg tror det var det som velta lasset litt.
Plutselig satt jeg i en taxi (som jeg betalte over 2000 kroner for) opp til en skikkelig makkaladd, liksom. Jeg rakk ikke å tenke en gang, ikke én eneste konsekvenstanke før jeg satt der med pulveret og et avklippet sugerør foran meg. Jeg som har gått igjennom dette SÅ mange ganger i hodet mitt, lagt en plan for hvordan fristelsen IKKE skal bli for stor. Stått foran speilet gang på gang og sagt ¨nei, jeg ruser meg ikke lenger så ikke spør meg om det igjen¨, ¨jeg står over så blir det mer til dere¨, ¨jeg er ute av gamet, ellers takk¨.
Jeg klarte det faen ikke.

Og nå, nå vil jeg ha mer. Nå som jeg allerede har fucket det til så kan jeg vel bare kjøre på denne ene gangen? Farte meg gjennom hele denne helga, og så aldri mer. Eller jeg kan begynne snuoperasjonen så fort som mulig med 1-2 valium nå, så forhåpentligvis sovne og aldri gjøre dette igjen.

Jeg har noe skolearbeid det hadde vært skikkelig digg å lese gjennom speeda som f, gyldig unnskyldning? egentlig ikke.

I forkant av dette var jeg nøyaktig 9 dager helt uten noe, også hasj og sovetabletter. Det gikk overraskende fint, og jeg savnet det egentlig ikke i det hele tatt. Hasjen dukket opp i tankene mine noen ganger, men det var ikke noe savn eller sug. Det var bare ¨sånn var det før, men ikke nå lenger, og det er helt greit¨. Men så kom dette...


Hva gjør jeg nå?