Det korte svaret har du fått av flere: Det spiller ingen rolle om du forstår hvorfor, man må ha en grunn for å mene at noen skal la være å gjøre noe de har lyst til. Jeg har likevel inntrykk av at du oppriktig ønsker å forstå, så skal jeg skal prøve å svare på hvorfor det ikke oppleves så uviktig som det isolert sett kan høres ut. Nødvendig disclaimer: Jeg anerkjenner at menn også har problemer knyttet til kropp, men siden jeg er kvinne og tråden handler om kvinnelig nakenhet så forklarer jeg ut fra det perspektivet.

Du nevner kroppspress og seksualisering. Det er nettopp kjernen av problemet. Når vi snakker om seksualisering av kvinnekroppen så er det ganske komplisert, både å forklare og å leve i. Det kommer til uttrykk i en polaritet som gjerne kalles hore/madonna-komplekset. Kvinner opplever tradisjonelt, satt på spissen, å ha to motstridende roller. På den ene siden er man som kvinne bærer av en slags felles moral og sømmelighet, som tradisjonelt har ført til skam som rammer hele familien og samfunnet om den ikke vernes. På den andre siden har kvinnen en viktig funksjon som objekt for mannens lyst. Dette regner jeg med du ikke kjenner deg igjen i i det hele tatt, og det forstår jeg godt da det er satt på spissen. Det ligger mer fremme i dagen i andre kulturer, og også i vår for ikke så veldig lenge siden.

Denne motstridende rolleforventningen merkes imidlertid godt fortsatt, på mye mer subtile måter. Som kvinne balanserer man på en egg der man får utrolig stor del av oppmerksomheten sin basert på å uttrykke seksualitet, samtidig som et lite feilskjær gjør at du er "hore". Marginene er små, ofte oppleves det som damn if you do, damn if you don't. Å nekte å være i noen av rollene, er vanskelig. Det føles som om samfunnet vil ha oss til å danse denne linedansen mellom fristerinne og blyg blomst. Når man tydelig bare gir f i å være noen av delene, så provoserer det. Jeg har opplevd det gjentatte ganger selv, både på jobb og på fest (ikke toppløs da, djises).

Jeg tror det er det som skjer her også. Jenta i eksempelet gikk ikke og spradet, hun flørtet ikke med forbipasserende iført minibikini. Hun satt hetter ikke kokett som veggpryd i søt blondekjole og smilte blygt. Hun bare var der, ute i vannet med kompisene, hun hadde den kroppen hun hadde, puppene hang nå der, kanskje hadde hun en liten bilring hun ikke gadd å holde inne. Hun bare badet, hun. Hun var hverken påtatt blyg eller utstudert sexy. Hun badet sånn som kompisene hennes badet. Sånn som gutter bader. Det er *det* som er så inn i helvete provoserende. Det er derfor forbipasserende menn hadde behov for å seksualisere henne med tilrop, og vakten følte ansvar for å kle på henne. Hvis du trer ut av rollen din så vet vi ikke hvordan vi skal forholde oss til deg. Vi vet ikke hvorfor det er ubehagelig for oss, så vi griper til argumenter om sømmelighet (som om det opptar oss til vanlig) eller ekkelhet (som om en bleikfeit mann i baris er mer apetittelig). Som myoxo nevnte tidligere i tråden om hvor ekkelt alt relatert til kvinnehelse er, det er det samme: Kvinnekropp som er så synlig men samtidig ikke seksuell, det vet vi faen ikke hvordan vi skal forholde oss til. Få det bort.

Dette er grunnen til at det oppleves begrensende. Det er ikke viktig for meg å gå toppløs, men det er viktig for jenter å av og til kunne bare være tilstede i verden med sin fysiske kropp, uten å måtte se seg selv med andres blikk og tilpasse seg til det. Hele. Jævla. Tiden.

Derfor handler dette nettopp om seksualisering og kroppspress. Gav det mening?