Reising kanskje ikke fjerner depresjonen, men kan uten tvil være med på å endre tankemønster til det positive. Man får sett problemene sine fra et annet perspektiv, store problemer kan bli små osv.

Det er derimot vanskelig å tviholde på denne følelsen når man kommer hjem igjen imo.

Jeg reiser mye og ser alltid frem mot neste tur og det gir meg motivasjon og livsgnist.
Selv om jeg har vært deppa ser jeg frem mot tur, for da tror jeg liksom at alt automatisk skal bli bedre.

Men jeg har også hatt reiser hvor det har blitt verre.
Vært alene på andre siden av verden og følt på ensomheten og meningsløsheten med alt.
Har hatt lange perioder hvor tanken på døden har skremt meg så mye at det opptar all tiden i døgnet, spesielt på vinterstid.

Det er ikke noen quickfix på dette, men det kan gå over.
Det som har hjulpet meg er å være minst mulig alene og ha så lite tid som mulig til å sitte å gruble.
Samtidig har jeg møtt ei jente som gir livet mening (klisjé, I know).
Trening føler jeg hjelper en del.
Holder meg også unna alkohol eller andre rusmidler (spesielt hasj).

Har følt meg generelt bra i noen år nå.
Har selvfølgelig noen kjipe dager, men det har vell alle.
Veldig lett å overfokusere på at man ikke har det bra, noe som gjør at spiralen fortsetter.

Hvis du har hatt det sånn veldig lenge bør du vurdere å kontakte en lege.
Men for meg er det absolutt siste utvei. Mest fordi jeg ikke ønsker å bli satt på et C-preparat som gir meg et flatt følelsesliv og andre bivirkninger.

Håper du får det bedre