Nå kan så klart ikke jeg svare for hva vedkommende mener om Kristiansand, men tilfeldig nok har jeg bodd der selv og jeg heller liker ikke den stereotype sørlending. Nå er jo ratioen der som ellers i verden skulle jeg anta, men her er mine 2 cents.

Selv er jeg østfolding så er vant til godt humør og tilsynelatende enkel tankegang som toneangivende for hvordan østfoldingen oppfattes, men jeg oppfatter sørlendingen (Vest-agder in particular) jovialitet som mye mer falsk og slitsom og mer symptomatisk for gladkristene back home. Når du konfronterer en hvilken som helst sørlending med at religion fortsatt har et balletak på alt av samfunnsstruktur der nede vil de fleste si at det jo tross alt ikke er sååå kristent her nede. Mye mulig, men det faktum at de har langt flere bedehus enn ellers i landet motbeviser jo det litt by default. det er mulig at jeg på de 5 åra misforsto noe grunnleggende ved sørlandsk kultur men jeg synes de har på generelt grunnlag en litt for udirrekte fremtoning for min smak, + at jeg ikke kan utstå den dialekta der og i hvert fall ikke på jenter.

Nå hørtes det ut som om jeg hata Kristiansand ettertrykkelig, men det gjør jeg ikke. Likevel er jeg glad for at jeg flytta og når jeg gikk ut på byen igjen back home merka jeg hvor mye mer genuint hyggelige folk var i Fredrikstad. Then again, det kan være jeg som tar feil her og jeg vil selvfølgelig ikke dømme noen fra sørlandet på individnivå, men på generelt grunnlag ble jeg lei på tross av at det finnes mange flotte mennesker der også, akkurat som ellers i verden! Det koker nok ned til hva man er vant til fra før av.

Edit: den bygdete byen jeg snakka om i min første post var ikke Fredrikstad. Contrary to popular belief har Fredrikstad blitt riktig så smooth etter hvert. Måtte bare få fredrikstadpatriotismen min inn her også siden begge foreldra mine er der fra og det var der jeg tilbrakte barndommen min, ergo byen i mitt hjerte, si