Sitat av
KjemikalieX
Jeg holder fremdeles med Dongerino og ser ikke stor verdi i disse, og at de kun funker som enkel underholdning. Synes også at det er sykt at noen bruker dette til å evaluere noen i en jobb-situasjon, eller setter noen tillit til disse generelt. Føler at noen tjener mye mere penger på disse testene enn det de burde gjør
Jeg er er også skeptisk til den grad av tillitt til slike tester, at det faktisk får konsekvenser for deg i arbeidslivet. Jeg forstår at det er veldig fristende å bruke et verktøy som gir et så klart svar på vanskelige og viktige spørsmål. Men metoden skårer lavt både på validitet, som vil si at den i liten grad måler det den har til hensikt å måle, og på reliabilitet, som betyr at den ikke i tilstrekkelig grad gir konsistente resultater. Det er med andre ord ikke et godt vitenskaplig verktøy.
Sitat av
kn^tte
Jeg ble første gang introdusert for MBTI for rundt 10 år siden, så jeg kan da naturlig nok ganske mye om det. Jeg kjenner MBTI såpass godt at jeg ofte kan putte personer i kategori etter 5 minutter.
Jeg skjønner at noen kan fnyse og le, og se på det som ren underholdning. Men jeg tror virkelig jeg har blitt en bedre menneskekjenner ved å forstå de ulike personlighetstypene. MBTI gir at ganske greit bilde av hvordan vi mennesker tenker og er forskjellige i måten vi observerer verden på og prosesserer informasjon.
(...)
Dette betyr rett og slett at du er usikker i dine svar. Er man konsis og bestemt vil man etter høy sannsynlighet får de samme resultatene gang på gang. Som jeg har nevnt tidligere; tenk på hvordan du ville oppført deg, tenkt, reagert, handlet i 9 av 10 tilfeller. Hovedregel framfor unntak. Prøv å ha så lite svar som mulig sentrert.
ENFJ- A, betyr bare at en er assertive, så i den testen har du vært konsis i dine svar og de stemmer med hverandre. Ikke la testene diagnosere deg med "da er det vel ENFJ som leder da" ettersom det er det resultatet du har fått flest ganger. Dersom du setter deg litt ned og fordyper deg blir du nok å forstå sammensetningen av de ulike kombinasjonene bedre, og hva som gir de ulike resultatene. En test er ikke nødvendig om man kan systemet godt nok.
Jeg tviler ikke på at du er blitt en bedre menneskekjenner, men det er trolig fordi du har brukt mye tid på å prøve å gruble på dette og å forstå deg selv og andre. Jeg tror du ville blitt det om det var en annen personlighetsteori du hadde blitt interessert i også. Som sagt - fint utgangspunkt for å gruble litt rundt temaet, men ikke et verktøy som bør brukes til å diagnostisere. Ved å putte mennesker i kategorier etter noen minutter, som du skriver, er jeg redd du møter dem mindre åpent som de unike individene de er, ved å tolke alt de sier og gjør inn i den kategorien. Sier ikke at du gjør det, men jeg ville vært redd for det, hjernen har nå en tendens til å ville bekrefte egne teorier.
Å bortforklare manglede reliabilitet med at "da var du ikke sikker nok", synes jeg er litt rart. Når det skjer med så mange, så bør man vurdere muligheten for at folk rett og slett er litt for komplekse til å passe inn i disse typene, at de ikke svarer konsistent fordi de faktisk ikke er enten/eller men handler og reagerer ulikt i ulike situasjoner? Jeg finner det naturlig at man etter å ha tatt mange nok tester får mer og mer samme resultat, da jeg tror en sterk forhåndsoppfatning av at "jeg er en sånn" vil påvirke måten du svarer på. At man krysser av på at man er veldig rasjonell eller empatisk betyr ikke at man er det, men at man har et bilde av seg selv som rasjonell eller empatisk. Det kan like gjerne være ønsketenkning, dårlig selvinnsikt, (eller i jobbsammenheng, løgn for å framstå bedre egnet).
Nå tror jeg ikke at det er disse gratis internettestene de bruker i næringslivet, så de er sikkert litt mer gjennomarbeidet. Og som du sier så trenger ikke teorien være dårlig selv om testene er det.
Husk likevel på at Jungs typeteori kun er en av mange personlighetsteorier, og langt fra den mest anerkjente i dag. Man skiller gjerne mellom type-teorier, som denne, og trekk-teorier (traits) som er mer kvantitativ og ikke putter mennesker i distinkte kategorier. Big Five er et eksempel (får visst ikke til å linke, men det er bare å google det). Selv om trekk-teorier nok er mer vitenskaplig anerkjente og har bedre empirisk belegg, har populærpsykologien lagt sin elsk på typeteori. Trolig fordi det er lettere å lage morsomme tester når du havner i en egen kategori som sier sånn er du, dette er du god til, disse jobbene passer deg, enn en test der alle havner på ulike steder langs samme akser. Noen psykologer burde forske på horfor vi mennesker får en slik enorm tilfredsstillelse av å bli puttet i båser☺
Sist endret av entropi; 26. mai 2016 kl. 13:10.