Før da jeg ikke hadde kontakter her i denne byen og ikke hadde sjangs til å skaffe meg hasj var jeg desperat etter å få tak i. Da følte jeg meg psykisk avhengig ass, eller psyko desperat. Men nå når det er null problem å få tak i er jeg bare care. Jeg har en femmer liggende i flere måneder. Jeg liker å bli fjern, men når jeg vet at jeg har liggende, at jeg kan ta meg en jonas om jeg vil, da er liksom heller ikke lysten der. Så eneste måten jeg ser på d som psykisk avhengig er når jeg ikke har tilgang, nå har jeg et valg i det minste. Det samme valget som jeg har om jeg vil gå å kjøpe meg alkohol.