Sitat av
vinkelslip
Det å skulle drive lovlig på med og ha en total vrangforestilling on sin egen identitet som utarter seg grovt nok til å begynne og skjære og kutte i tissen og fornekte sine medfødte XX eller XY kromosomer er ikke sammenlignbart med og få seg et bryst-implant da dessverre.
Nå kan heller ikke bryst-implantat sammenligne seg med noen av de inngrepene jeg nevnte. Disse var:
kosmetiske prosedyrer som facelifts, tummy-tucks, nosejobs i tillegg til kvessing av både kinnbein og kjeveparti.
Sitat av
vinkelslip
Av en eller annen grunn trakk jeg Finland opp i det
Sitat av
Jokkerella
Jeg for min egen del ville tatt en dypdykk i hvordan systemet fungerer i praksis før jeg trekker en konklusjon om at det er politikk fremfor helse og livskvalitet som er grunnmuren i praksisen av ett såpass omfattende apparat som helse-apparatet i Norge.
Som du kan se spesifiserte jeg dette i den første setningen i det forrige innlegget mitt. Har ikke sett at du nevner Finland i noen innlegg før nå.
Sitat av
vinkelslip
men mitt poeng var at dersom staten gir en gruppe suicidale personer med vrangforestillinger fri omgang i samfunnet og stempler disse som "normale", mens andre ikke fri omgang i samfunnet, er ikke Staten, som har makt over samfunnet, lenger kapabel eller skikket til å bedømme praktisk talt hvem som er mentalt syk eller ikke.
Hvem sier de er suicidale?
Og igjen, hvem er det du sammenligner denne gruppen med? Det er vanskelig å argumentere for eller imot når du ikke spesifiserer det. Resten av den uttalelsen kan jeg heller ikke svare på med mindre du har tenkt å være tydelig på hva det er du
prøver å formidle her.
Sitat av
vinkelslip
Når handlingene til staten i basis nå ikke har logikk i grunne men bedrives av et fiksjonelt narrativ på evig jakt etter en slags fiktiv likestilling man bare kan se på Star Trek
Okei? Jeg har aldri sett Star Trek.
Sitat av
vinkelslip
Hvis div antidepressiv og slike behandlings-arter hadde fungert så godt disse norske studiene mener hadde ikke mennesker begått rekordantall, la meg presisere, uhørt antall i selvmord her til lands og i andre vestlige land, og ekstreme mengder forsøk som ikke regnes med.
Så selv om du ikke er godt kjent med det norske helsevesenet så vet du bedre enn forskerne som undersøker den problemstillingen du selv leter etter svar for? Ta en titt på innlegget mitt som du svarer på, der finner du lenker til kildene jeg bruker og du kan selv vurdere om disse kildene (med forsøk) er pålitelige eller ikke, hvis ikke hadde det vært morsomt å se deg forklare hvorfor.
Her har du ett kjapt google-søk over statistikken i Norge for selvmord, dette er første treff og Wikipedia er mindre pålitelig enn forskining.no som jeg lenket til over, men her kan du se likevel:
Selvmord - Wikipedia
Ifølge Verdens helseorganisasjon skjer det til sammen over en million selvmord i verden hvert år. I Norge er tallet rundt 550. De vanligste selvmordsmetodene er overdose på medikamenter og hengning. Risikofaktorer for selvmord er tidligere selvmordsforsøk og psykiske lidelser som for eksempel depresjon.
Ta det for hva du vil, jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva det er du leter etter. Kanskje bekreftelse for den uspesifiserte oppfatningen din?
Sitat av
vinkelslip
Det merkes at følgende depresjons epidemier er heller ikke et debattemne for det skal egentlig ikke være slik, det er unormalt. Det utdypes heller aldri om den reelle grunnen til denne utrolig triste elendigheten der alle tilsynelatende må ruses ned eller må få seg elektrozhock i nøtten. For ingen er fødd til verden med det behovet. For all del så sier en del mer om samfunnet vi lever i nå enn om menneskene. For folk er jo tydeligvis ikke så glade som det skal has til.
Det
er ett debattemne. Det som sies i forsøkene vi snakker om her er at de menneskene som har gått igjennom dem selv spesifiserer (gjøre rede for alle detaljer) hvordan behandlingen har påvirket deres liv i lengden. Hvis du likevel mener at du har ett bedre grunnlag til å slå fast at helsevesenet vet mindre enn deg; vær vennlig å fortsett å underhold meg.
Har heller ikke fått svar fra deg på hva du tenker på når du sier normalt. Det er heller ikke normalt å ha en datamaskin i fanget, eller en mobiltelefon i hånden, sko på føttene, tak over hode, kjøretøy til disposisjon eller ett behov for å mene noe så sterkt om noe du ikke kan noe om. Det er utrolig mange behov i vår hverdag som er kunstige, men det gjør dem ikke mindre legitime. Folk er ikke så glade som det skal has til? Kanskje det har mer å gjøre med at du ikke spør dem?
Jeg får ikke inntrykk av at du er den som vil ha svar på noe som helst, iallefall ikke hvis de går imot det du allerede har bestemt deg for. Er
det normalt?