Det at vi i det hele tatt har denne diskusjonen er helt på trynet. Selvfølgelig skal ekstremsportsutøvere få den hjelpen de trenger når de havner i situasjoner hvor hjelp kreves. Det finnes uttalige begrunnelser for dette, og jeg skal nevne et par.

Vi betaler skatt på lik linje med alle andre, og redningsaksjoner i omtrent alle andre situasjoner er gratis. Selv i tilfeller hvor du selv kan klandres for utfallet. Eksempelvis bilkjøring, overstadig beruselse eller brann. Tar du f.eks kostnaden for redningsaskjoner i forbindelse med bilulykker, deler på antall mennesker som kjører bil i Norge, og gjør det samme med ekstremsportuttøvere, tenker jeg ekstremsportsuttøverne kommer bedre ut. Det er svært få omfattende redningsaksjoner i forbindelse med andre ekstremsporter enn ski, og da skredsituasjoner, og her i Norge kan man ta en debatt om skikjøring skal kvalifisere som ekstremsport da det nærmest kan betegnes som en folkeidrett. Med dette mener jeg at du ikke nødvendigvis trenger å være en ekstremsportutøver for å nyte en topptur i ny og ne, og ergo kan ikke kostnadene i forbindelse med snøskred ekslusivt tildeles ekstremsportsutøvere.

Noen mennesker har et medfødt behov for adrenalin. Det finnes forskjellige måter å uttrykke dette på, men personlig mener jeg ekstremsport både er det tryggeste og mest rasjonelle utløpet for et slikt behov. Slossing er et annet utløp. Gambling er et utløp. Kvinnejag er et annet utløp. Råkjøring i bil er et utløp. Dere ser hvor jeg vil med dette. Poenget er at behovet må tilfredsstilles på et vis, og utøvelse av ekstremsport slår alternativene både i form av potensiell kostnad for samfunnet, og hvilke liv du setter i fare. Ved å råkjøre i bil vil du ikke bare sette deg selv i fare, men også uskyldige utenforstående mennesker. I ekstremsportssituasjoner setter du stort sett kun deg selv eller andre som selv har valgt å sette seg selv i en utsatt posisjon i fare.

Så kan vi diskutere det etiske aspektet ved det hele. Hvis personen ikke har penger til å betale for redningsasksjonen, skal hun bli liggende under snøen? Sitte fast i fjellhylla midt i en storm? Ikke få helikoptertransport mens blodet spruter fra beinet som stikker ut av leggen? Skal de bli gjeldsslaver resten av livet fordi de fikk hjelpen de trengte for å overleve? Hva med alle som sitter på sofaen dag ut og dag inn, røyker, ikke trener, drikker kaffe, snuser, spiser usunt? Skal dette være greit kun fordi risikoen ikke ligger i nåtid - men i ettertid? Er det egentlig en forskjell på disse risikoene?Vil ikke de også koste skattebetalere enorme summer penger til slutt?

Det å bevege kroppen er noe som ligger langt inne i den menneskelige natur. Folk er forskjellige genetisk disponert, og vil velge forskjellige idretter og- eller aktiviteter. Noen spiller fotball, noen håndball, og andre klatrer. Hver idrett inneholder forskjellig risiko, og man er nødt til å respektere at ikke alle er fornøyd med en tilværelse hvor man ikke får utfoldet seg fysisk og mentalt. Å være i situasjoner hvor livet eller tryggheten din står på spill skaper reaksjoner i mennesker det er lett å bli avhengig av. Det å få hjelp når man feilberegner eller har uflaks bør ikke begrenses til aktiviteter hvor risikoen normalt er ikke-eksisterende, det bør være en selvfølge uansett hvilken situasjon man befinner seg i.