Veit ikke om det er lov men dette er sakset fra den vg+ saken

I takt med spredningen av coronaviruset, opplever verden et globalt børsras. Flere eksperter mener at verdensøkonomien har blitt truffet av et dobbelt sjokk, fordi både etterspørsel etter varer og tjenester og produksjonen blir rammet. Nordnets aksjeekspert, Roger Berntsen, beskrev i går på E24 mandagens kollaps som «et børsfall av historiske proporsjoner».

Men hva skjer med pensjonspengene og investeringene man har gjort og hva bør man gjøre nå?

VG har snakket med økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.

– Jeg er ikke alltid enig med bankene, men akkurat slik det er nå, vil jeg nok anbefale småsparerne å sitte rolig i båten, sier Kvadsheim.

Økonomieksperten mener at de fondssparerne som kun ser etter raske gevinster, uansett har litt feil utgangspunkt.

– Det er helt normalt
– Flere norske småsparere og investorer har jo nesten bare sett at ting har gått opp, opp, opp. De har kanskje aldri opplevd en såpass kraftig korreksjon som det vi ser nå. De har ikke fått med seg at det kan tryne så skikkelig som nå, sier Kvadsheim.

Han påpeker at så langt han har oversikt, historisk sett siden 1970-tallet og frem til nå, er det nærmest en regel, og ikke unntaket, at vi omtrent hvert tiende år opplever store børskrakk: altså opp mot 30–40 prosents fall i markedene.

– Vi har sett dette før, blant annet under den såkalte dot.com-boblen på begynnelsen av 2000-tallet, finanskrisen i 2008. At markedet kan stupe 30–40 prosent er normalt, sier Kvadsheim, men understreker:

Svart svane
– Det finnes også såkalte svarte svaner; og det som skjer nå med corona-smitten og - frykten er nettopp det, en svart svane som ingen kunne forutse.

Økonomieksperten mener at norske småsparere historisk sett har solgt seg ut litt for raskt. Noen prøver å time sine salg fordi de ønsker å tjene på det, mens andre er mer oppriktig redde for at pengene deres skal gå tapt.

Felles for dem begge er at de taper. Jeg vil råde dem til å beholde roen, sier Kvadsheim, men kommer likevel med et unntak:

– De småsparerne som har sittet en god stund i markedet, spart og investert over lang tid, og som har tenkt å selge seg ut i løpet av de kommende 6–12 månedene for å frigjøre kapital til oppussing, bolig- eller bilkjøp eller annet; de bør kanskje vurdere å selge nå.

De har trolig allerede hatt en stor gevinst uansett siden de begynte å spare i fond. Vi vet riktignok ikke hvorvidt uroen vi opplever nå vil være over om noen få uker eller om dette vil pågå i 2–3 år, sier Kvadsheim.

Eventyrlig oppgang
Han understreker imidlertid at til tross for en så langt urolig marsmåned, er de aller fleste fondssparere solid i pluss. Globale aksjefond, som nordmenn flest som sparer har investert pengene sine i, har uansett en eventyrlig oppgang på hele 25 prosent bare i 2019.

– Jeg tror spørsmålet flere stiller seg nå, om å selge eller ikke, dreier seg mer om «grådigheten» for å unngå store tap enn reell redsel for at alle sparepengene skal gå tapt. Nordmenn har uansett opplevd store gevinster og er langt unna å gå på en smell, mener Hallgeir Kvadsheim.

Når det gjelder sparing i enkeltaksjer, påpeker Kvadsheim at han ikke er noen aksjeekspert, men mener likevel at mange nordmenn som har investert i noen få enkeltaksjer, ofte er vant til at selskapene de har satset på, går mye opp og ned.

Nordmenn, i motsetning til folk i en del andre land, har kanskje mindre erfaring med å spare i enkeltaksjer. Vi skaper ikke i like stor grad våre egne «mini-fond» på den måten, sier Kvadsheim.

Han påpeker at dersom man kun har spart i noen få selskaper, må man i verste fall være forberedt på at enkelte selskaper kan gå konkurs dersom den nåværende uroen fortsetter i seks til 48 måneder.

– De som har satt alle sparepengene i kun noen få selskaper, de har kanskje ikke gjort hjemmeleksen sin. De kan nå bittert få erfare hvor galt det kan gå, sier Kvadsheim.

Lav risiko uansett
De som frykter at pensjonspengene nå skal gå fløyten, bør også sitte rolig i båten, mener Kvadsheim. Han mener det ikke er grunnlag for å endre på hvilken risikoprofil man bør ha på sparingen man gjør i pensjonsfond til tross for dagens uro.

– Man skal ikke ta ned risikoen på pensjonsfondet sitt nå; den risikoprofilen er uansett, trolig svært lav. Og dersom man er rundt 40 år og sparer til pensjon, skal jo pengene likevel stå i fondene i nærmere 25–30 år til. Da blir dagens situasjon og børskorreksjon kun en parentes i historien, mener Kvadsheim.

Økonomieksperten understreker at det aller meste av pensjonspengene til folk flest uansett står i Folketrygdfondet eller er bundet opp mot folks boliger. Og begge deler er langt mer skjermet fra virkningene av corona-frykten på børsene.

Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank understreker overfor E24 at de økonomiske konsekvensene av at folk blir engstelige og holder seg mer hjemme, er at etterspørselen etter varer og tjenester går ned. I tillegg vil myndighetenes smitteverntiltak føre til at folk forflytter seg mindre og leveranser av produkter og tjenester blir forstyrret, ifølge Lie.


Da får man et tosidig sjokk i økonomien, som både bidrar til å dempe etterspørselen etter varer og tjenester, men også produksjonen av varer og tjenester, sier han til E24.

Den store usikkerheten er at ingen vet hvor lenge virusutbruddet vil vare, ifølge Lie.

– Ingen vet hvor mange som vil bli smittet, og hvor lenge den økonomiske aktiviteten vil bli holdt nede.

En annen stor usikkerhet er hvor mye mindre økonomien vil vokse, både i Europa, USA og andre land enn det den lå an til å vokse fra før av, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB .

– I verste fall er det duket for et økonomisk tilbakeslag, og mer finansiell uro. Akkurat nå er usikkerheten total, og det blir reflektert i aksjemarkedene, sier hun til E24.