Uintelligente mennesker har ofte lett for å tenke "Enten eller". Man kan ikke kategorisere noe så komplekst som fysisk helse i 3 kategorier (Tynn-Perfekt-Overvektig).

For 3 år siden veide jeg 73 kg, hadde en normal kropp, følte meg normal og anså meg selv for å ha normal fysisk kapasitet.

Nå veier jeg 85 kg, lubben (kanskje det mange vil kalle "overvektig"), langt BEDRE fysisk utholdenhet, sterkere og gladere + at hvilepulsen min er lavere, spiser feitere men sunnere mat.

Er så klart enig med at foreldre som ikke bryr seg om barnets fysiske og mentale helse er egoistisk, men å se på et voksent menneske som er "overvektig" og anta at de har en elendig kropp produsert av cheeseburgere; er mildt sagt unintelligent.

Høy fettprosent er heller ingen ny oppfinnelse. Jeg kan f.eks se på bilder av min tippoldefar, oldefar og bestefar. Alle 3 var bønner, spiste vanlig norsk mat, men var det vi kaller i dag "overvektige", med stor mage. Alle 3 levde til over 90.

Veier man 10-15 kg over BMI så mener jeg at å hoppe til konklusjonen; "DU SPISER CHEESEBURGER 24/7!!", er idioti. Et par av vennene mine har veldig bra kropper, de drikker på byen 3 ganger i uka, spiser dritmat og har en elendig fysisk helse. For mange så er disse de som har den beste helsa(?).

Når det er snakk om mennesker som er alvorlig overvektige (30 kg+), så har vedkommende et psykisk problem. For å hjelpe mennesker med psykiske vansker, så hjelper det aldri å si "BIT TENNA SAMMEN! SKJERP DEG, FEITEN!", de trenger hjelp fra lege.