I samme ånd som Relevant - Jeg kjører en Volksvagen Tiguan med tre jevnaldrende midten-av-tjueårene-gutter på vei hjem fra filmfestival i Grimstad, en sommerdag for fire år siden. Jeg har cannabis i bilen, og ber guttene forsyne seg, selv om jeg, som sjåfør, ikke skal ha. Den søtlige lukten av weed brer seg i hele bilen, jeg ser i speilet at det rulles opp, jeg ser tilbake på veien at vi blir vinket inn til tilfeldig kontroll. Kollektivt panikkanfall igangsettes.

Det er noen biler foran oss i kolonnen, et lite handlingsrom mens vi kryper mot dommedag. Ukvemsord deles høylytt mens weeden febrilsk pakkes bort. Rullepapir stappes mellom seter, hendene begynner å skjelve mot rattet. Hvem kommer til å snitche på hvem og hva skjer med fremtiden min, hvordan skal jeg betale for dette og hvordan kommer vi oss hjem nå?

Vi prøver å se så streite ut som mulig mens vi triller opp til betjenten med fuglehjerter og flakkende blikk. Fire spøkelser med armene påtatt bedagelig hengende ut av en bil med alle vinduene på vidt gap. Jeg lukter weed, alt lukter weed. Jeg røykte og drakk i går, er jeg i det hele tatt edru? Betjenten ser på meg, registrerer antagelig at jeg er hvit, at det ikke finnes en eneste person med minoritetsbakgrunn i bilen, og ber meg blåse i alkometeret. Jeg blåser null og smiler fårete mot ham med redsel i øynene, som en mishandlet kone i påvente av første slag. Han løfter hånden og vinker oss avsted. Såvidt utenfor snutens hørevidde bryter et triumferende kaos ut i bilen med overlykkelig brøling og seiersrop... Jeg har hatt befatning med ulovlige psykoaktive stoffer i ca ti år, men dette er min eneste nærkontakt.