View Single Post
Eolin's Avatar
Trådstarter
274
prøvde å lage sånn multi-siter, men fikk det ikke til. valgte så DIY løsningen :P beklager for at dere ikke blir tagga med brukernavn.

Har ingen tips.. men har spørsmål, hvordan foregår intervjurunden med familie og venner? Føler det er litt flaut å dra de inn i en sånn sak.. og hvordan legger du det frem for fastlegen?

hei, det kommer jo litt an på hva slags forhold du har til dine nærmeste og hvor åpne dere er med hverandre. for meg så stilte psykiatriker spørsmål og det var primært meg som skulle svare, men hvor da min kjæreste svarte også hvis det var noe han ville legge til eller hvor jeg ble usikker og sånt. viktig at man ikke tar det så innmari personlig, det er jo ikke det kuleste å høre at man roter og stresser med å komme ut døra og sånt, men det er bra at psykiatriker vil ha innspill fra andre enn selve pasienten mener jeg. gir et mer ekte innblikk? det kommer nok veldig an på om du har en psykiatriker som du føler deg komfortabel med og det samme med den personen du velger å ta med (det er også mulig å gjøre det uten hvis du ikke har noen).

Fikk selv diagnosen ifjor, og de fordelene og ulempene jeg kan komme på er som følger:
Fordeler:
- Helsesystemet vårt og samfunnet vårt forøvrig er bygget opp sånn at diagnoser utløser rettigheter, f.eks.:
- du kan få tilrettelagt undervisning, dette gjelder også på universitetsnivå.
- Nav har en mentor ordning man kan søke på, slik at man kan få innvilget et menneske som kan hjelpe med utdanning, ift å gjennomgå pensum og hjelpe en med å pugge, plukke ut hva som er viktig og hvor man bør legge inn mest innsats.
- Man kan søke om grunnstønad, hvilket tilsvarer ca 750kr i mnd, fordi vi ødelegger klær, sko og sengetøy med langt høyere frekvens enn de som ikke har diagnosen.

Ulemper:
- Det er noen yrker hvor de ikke nødvendigvis vil ha folk som har dårlig impulskontroll. Forsvaret og politiet var iallefall sånn at man ikke kunne få jobb der om man har ADHD. Dette bør dobbeltsjekkes, fordi jeg tror kanskje dette er blitt myka opp noe, og avhenger av graden av ADHD, og om man må ha medisiner eller ikke for å håndtere diagnosen. Det er jo antagelig ikke like lett å få tak i Ritalin om man er utstasjonert i Afghanistan f.eks.


takk for innspill
jeg hadde ikke særlige problemer på universitetet, men sliter kraftig på jobbmarkedet. tror ikke det vil hjelpe med å få en jobb med å si jeg har adhd, men jeg vet ihvertfall at hvis jeg har det så gir det mening hvorfor jeg ikke takler kontorjobb og hvorfor jeg har det så sykt vanskelig med å konsentrere meg osv. har det også vanskelig på disse jobbsøkermodulene og har derfor ikke vært en del av det systemet i mange år - skifter fra deltidsjobb til deltidsjobb...
morsomt at man får støtte til klær og sånt. tror 750 kr er det jeg maks bruker på et år så det ville jo vært kjekt å få litt ekstra å rutte med.

og jeg tror det er fremdeles vanskelig med politi og militæret for det er det som har dukka vagt opp når jeg har søkt rundt.

Førerkort er ikke noe problem med mindre man har adferdsforstyrrelser/andre kompliserende diagniser i tillegg, det gjøres da vurdering om man får førerkort eller ikke.

Endel arbeidsgivere kan gi deg mer tilrettelegging og ofte kan man få tilrettelegging på utdanning etter behov.

Om du føler ADHD gir deg et svar på utfordringene og du ser flere fordeler enn ulemper med diagnose vil det jo kunne være verdt det.


takk for svaret
ok, så du trenger ikke å få godkjenning hos psykiatriker med "vanlig" adhdh diagnose? det er jo kjekt. jeg liker veldig godt han jeg har som psykiatriker nå, men jeg vet at det er mer flaks enn hva man kan forvente... så jeg er redd for å flytte og få ny og at denne personen er helt vrang.

jeg vet ikke hva jeg føler. det er kaos. veldig ja nei ja nei ja nei. jeg er redd for å bli putta i en boks jeg egentlig ikke passer til. jeg er redd for å få medisiner som endrer meg til noe jeg ikke er. jeg er redd for at det egentlig bare er at jeg ikke passer inn og så får jeg medisiner som gjør at jeg bare blir passiv... samtidig hører jeg jo at medisiner har hjulpet mange folk. jeg sliter særs med søvn og kaos i hodet og med følelser hele tida. konstant rastløs og føler jeg ikke hører til noen steder. flytter mye på meg og har mistet ekstremt mye selvtillit og selvverd i løpet av årene som voksen...

Man får faktisk et lite bidrag til sko og klær fra NAV også, om man har diagnosen. Begrunnelsen er morsom også.

https://adhdnorge.no/aktuelt/praksis...dsreglementet/

jeg har aldri giddet å melde det inn, men jeg skal gjøre det i februar, for hvorfor ikke?
Det er jo til en viss grad sant. Har andre ting jeg herper uansett om en sko overlever en uke over tiden.

ellers er den store greia medisiner, som for mange i denne gruppen utgjør en stor forskjell.


hey, hvis du kan få litt støtte til flere sko så hvorfor ikke? jeg prøver å leve veldig minimalistisk for ellers mister jeg bare tingene.