Angående de juridiske aspektene her. Som advokaten nevnt tidligere i denne tråden sa, så har Riksadvokaten gjort det klart overfor politiets jurister at mistanke om bruk ikke danner grunnlag for ransakelse.

"(...)

Når det gjelder den konkrete vurderingen av om et inngrep er uforholdsmessig, skal den etter
straffeprosessloven § 170 a skje med utgangspunkt i "sakens art og forholdene ellers", og som
nevnt ovenfor kan det vanskelig gis presise avklaringer om slike vurderinger på generelt nivå.
En lang rekke momenter med ulik tyngde kan gjøre seg gjeldende i den enkelte sak. Sakens
art står imidlertid sentralt, og det gir seg selv at et tvangsmiddel lettere vil være
uforholdsmessig jo mer inngripende det er og jo mindre alvorlig lovbrudd det tas sikte på å
etterforske.

Saker som kun gjelder bruk av ulovlige rusmidler, må vurderes som lite alvorlige. Det samme
gjelder befatning med narkotika som begrenser seg til umiddelbar tilknytning til slik bruk
(erverv og besittelse av brukerdoser). Det er tale om lovbrudd med en strafferamme i det
nedre sjikt, som ikke innebærer noen integritetskrenkelse og som ikke har noen fornærmet
eller andre skadelidte. Det etablerte straffenivået er påtaleunnlatelse eller bøtestraff i samme
størrelsesorden som for mindre alvorlige trafikklovbrudd. I lys av dette er det i slike saker
grunn til særlig oppmerksomhet om den begrensning som ligger i forholdsmessighetskravet.

Befatning med narkotika i tilknytning til salgsvirksomhet, herunder mottak og oppbevaring i
denne sammenheng, bedømmes som kjent vesentlige strengere, og ved store kvanta er
straffene meget strenge. For slik kriminalitet vil forholdsmessighetskravet i snever forstand i
liten grad utgjøre en skranke, men tvangsmiddelbruken må selvsagt også i slike tilfeller være
nødvendig.

(...)"

Se skriv her: https://www.riksadvokaten.no/wp-cont...middelbruk.pdf