Sitat av
sjuken
Er det veldig nylig eller langt tilbake? Blir litt forskjell på det føler jeg, har noe erfaring med å bearbeide fæle ting men det er annerledes om det er to dager eller fire år siden...
Usikker på om det stemmer. Noen av problemet med PTSD er vel nettopp det at selv om det går tid, også lang tid si flere år eller t.o.m flere tiår så kan flashbackene være like sterke. De kan forstyrre nattesøvn, kan forekomme så hyppig og kraftig at folk blir ute av stand til å være en del av arbeidslivet eller kan føre til så kraftige reaksjoner at folk ikke fikser hverdagslivet.
Det kan følge diverse lidelser med flashback, angst, depresjon, selvskading, spiseforstyrrelser, etc.
Idag er det vanlig at det det kommer et kriseteam inn raskt etter feks større ulykker slik at de berørte skal få bearbeidet det som har skjedd. Men likevel er det noen som må gjennom en lengre prosess for å bli kvitt flashback.
Tror rett og slett at om noen opplever flashback og de ikke gir seg relativt kjapt er den beste løsningen å be om hjelp. Ubehandlet PTSD kan gjøre at folk isolerer seg, distanserer seg fra samfunnet og får nedsatt livskvalitet. Verdt å ta slikt på alvor, og det er ingen skam i å be om hjelp. Det er ikke alt en trenger å fikse helt selv, og noen ting bør en ikke engang forsøke å fikse selv men overlate til fagfolk.
Sitat av
*pi
Å unngå å få flashbacks handler om å unngå triggere. Men da må du selvsagt vite hva triggeren er, og det kan være flere ting.
Generelle triks for å komme ut av flashbacks mens de pågår: Se på ting rundt deg, og gi deg selv "oppgaver". F eks finn 5 røde ting, 5 ting du kan lage lyd med, 5 myke ting etc. Eller mønster, f eks antall som går opp i 2, 3, 5. Funker best om du er oppe og går, hvis du er i stand til det, og helst ute. Gjerne barfot. Finnes sikkert tusen andre triks her, det handler om å "grounde" deg til her og nå, utenfor hodet ditt. Det funker ofte å snakke med noen som kan få deg ut av hodet ditt. Kan være lurt å ha en avtale med noen du kan ringe hvis det skjer.
Kan jo legge til at for å unngå å faktisk få ptsd, så er det lurt å gjøre deg nytte av ditt sosiale støtteapparat, hvis du er så heldig å ha et. At du er åpen og snakker mye om hva du opplevde og hva du følte kan gjøre at du får integrert minnet på en sunn måte. Sånn at det i fremtiden blir nettopp et minne og ikke stadige gjenopplevinger i form av flashbacks.
Å unngå triggere er vår ryggmargsrefleks. Det er nyttige verktøy når det står på med flashback. Og det kan bidra til å stabilisere.
Men i det lange løp kan det bli en hel skog av unngåelseadferd der fokuset på å unngå triggere tar litt overhånd og snevrer inn hva en får til, og begrenser vår livsutfoldelse. Det virker som det som det er stort fokus på nå om dagen i behandling av ptsd er forskjellige former for eksponeringsterapi for å jobbe seg gjennom traumene og få lagt de bak seg. Av det jeg har hørt fra et par som har slitt med ptsd er eksponeringsterapi det som gjorde at de fikk et bedre liv der de selv kunne sette opp agendaen heller enn å være styrt av dagsform, unngåelse-adferd, angst og dissosiering. Tror fagfolk bør kontaktes fremfor å forsøke å løse slikt helt selv, for det kan føre til en årelang kamp med stadig dårligere livskvalitet.
Alt du ellers nevner er fine teknikker som hjelper å bringe folk tilbake til her og nå, og ikke bli stående i flashback. Flashback kan bli/føles som ustoppelig tankekjør som blir gående i loop om en ikke aktivt tar kontrollen. Avledning kan være mange ting, feks kan det ofte være god nytte å bli avledet av andre rundt seg om det er en mulighet.
Sist endret av _abc_; 27. desember 2019 kl. 09:17.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.