Det verste er at du faktisk bare fortsetter med samme idiotiske holdning..

'' Det jeg prøvde å formidle er at det i utgangspunktet ikke er noen god grunn til å begynne å ruse seg, det fins et behandlingsapparat som skal ta seg av problemer man har, som eventuelt skulle forårsake / videreutvikle et rusmisbruk.

Dersom man allerede ruser seg, og ønsker å slutte, så er det faktisk lettere enn man tror, nemlig å bare la være. ''

Hvis det aldri er en god grunn til å ruse seg, hvorfor begynte du da selv? Det finnes 1000vis av grunner til at folk begynner å ruse seg, det kan være samlivsbrudd, miste noen veldig kjær, psykisk sykdom, mobbing, utestenging osv osv, regla er fryktelig lang.
At du som faktisk har klart å slutte ikke heller vil komme med noe positivt til de som kanskje leser posten din er for meg helt uforståelig, det her virker bare som en tråd hvor du vil få skryt og oppmerksomhet for at du selv klarte å slutte.

Ja, det finnes et behandlingsapparat, men dessverre fungerer dette ikke per dags dato og dette vet vi norske statsborgere allerede fryktelig godt.
Har selv erfart at dette ikke funker, har opplevd mye dritt i barndommen som en unge ikke skal oppleve, og et apparat var der aldri for meg, ikke på barne, ungdom eller videregående skole, her fikk jeg bare høre at jeg måtte prøve å ta skolen litt mer seriøst og prøve å konsentrere meg litt bedre i timene. Gikk til psykolog og kontaktperson ved NAV, og sa jeg slet. Ut i fra noen par ark hvor jeg krysset av ja/nei, og 1-5 hvor mye/ofte av forskjellige ting så skulle de sette en diagnose på meg. Ingen diagnose ble funnet og da fikk jeg høre at de behandler ikke en diagnose man ikke har.
Da står man der som en kasteball mellom disse ''apparatene'' som du påstår fungerer så forbanna fint.
Ikke får jeg penger av nav, ikke får jeg behandling hos psykolog for hjelp med problemene mine, og hvor havner man egentlig i samfunnet da når man føler alle disse etatene som skal hjelpe deg bare svikter gang på gang siden barneskolen?

Du sier det BARE er å la være å ruse seg, hva med de som ender opp med abstinenser man kan dø av og ikke får medisin fra lege/apotek? Skal de også ''bare'' slutte på dagen? Hva med de som ikke har en familie, ikke et støtteapparat eller noen som helst annen en vennene fra gata? Skal de også bare slutte på dagen?

Kjenner jeg blir oppriktig forbanna av å lese dette innlegget og holdningen din.