Hei dere tre siste! Jeg forstår absolutt hva irritasjonen deres baserer seg på

Jeg ville egentlig være forsiktig med å ha den slags holdning, men lyktes dessverre ikke. Det jeg prøvde å formidle er at det i utgangspunktet ikke er noen god grunn til å begynne å ruse seg, det fins et behandlingsapparat som skal ta seg av problemer man har, som eventuelt skulle forårsake / videreutvikle et rusmisbruk.

Dersom man allerede ruser seg, og ønsker å slutte, så er det faktisk lettere enn man tror, nemlig å bare la være. Selvfølgelig har man gjerne flere grunner til å ikke klare å slutte selv om man ønsker det, men da søker man hjelp. Behandling. Prøver å la være. Problemene blir ikke bedre av å ruse seg.

En dag om gangen. Først klarer man 1 time, så klarer man 24 timer. Klarer man 24 timer, klarer man også 1 uke. Klarer man 1 uke, klarer man 2 uker, gjerne en måned. Og plutselig har man vært uten i ett år! Det er bare å la være.

Når vi snakker om rusmisbrukere som ikke ønsker å slutte, så har jeg ikke inkludert dem i mine tanker. De skal få lov til å fortsette om de vil.

Jeg ville sannsynligvis også klart å slutte like raskt uten familie, jeg trengte bare å la være å ruse meg. Viljen var bare ikke der i utgangspunktet, jeg ville ruse meg helt aktivt. Jeg fikk plutselig et virkelig ønske om å slutte, og da klarte jeg det på dagen. Det ville jeg også klart selv om det ikke var familien som ga meg viljen.

Håper dere får en fin dag, husk en dag om gangen!