Dette sier seg kanskje selv, MEN jeg velger å nevne det likevel :
Når vi mennesker blir alene med oss selv i alt for lang periode, slutter vi gjerne å være obs på forhold som betyr mye i lag med andre, men som ikke betyr noe i ensomhet.
Som det å dusje ofte og bruke godlukt. Sørge for at klær er rene og pene. Ikke ha dårlig ånde.
Sitter du alltid alene og sturer, spiller disse faktorene ingen rolle. Ute blant folk er det en nødvendighet.