Du misforstår litt, noe som skyldes en taktisk retorisk tilnærming fra høyresiden..

Når politikerne i dag snakker om fritt behandlingsvalg er det snakk om private institusjoner som HELFO har godkjent til å levere enkelte behandlinger. Disse institusjonene leverer tjenester uten mengdekontroll fra det offentlige, uten opplæringsansvar osv. helfo sjekker kun at de har relevant personal og lokaler.

Vi har lenge hatt fritt sykehusvalg, hvor du kan velge hvilket sykehus du skal få behandling hos. Denne ordningen omfattet også private leverandører som har avtale med de regionale helseforetakene. Her har det offentlige helsevesenet bestemt hvilke tjenester og hvilke mengder (antall behandlinger) som blir satt ut på konkurranse. Ettersom det inngås avtale kan RHFene også sette kontraktskrav, regulere krav til medisinsk indikasjon, prioritere pasientgrupper og generelt tilpasse bruken av private til behovet i regionene (og ikke til hvilke behandlinger som lønner seg mest). Problemet med FBV er særlig at regionene ikke har kontroll på det offentlige helsetilbudet. At private skal inngå i dette tilbudet er alle partiene stort sett enige om, noe annet er heller ikke realistisk mtp hvor stor andel av for eksempel rehabiliteringstjenester som tradisjonelt leveres av det private (dvs. kapasiteten finnes ikke i det offentlige men kjøpes av private via RHFene)