Jeg tipper det dels er fordi kvinner typisk ofte blir undervurdert og ikke tatt seriøst i den type jobb, og det er alltid gøy når underdogen overkjører de arrogante kollegaene. Husk også at arbeidslivet ikke fungerer helt likt i USA som i Norge.

Dels er det nok smart dame/dum mann en trope som liksom skal være en motreaksjon til åpenbart dumme kvinneroller, som strengt tatt blir litt nedlatende og gjennomskuelig. Som robhol sier så tror jeg ikke det er spesielt nytt.

Ellers er det i et likestillingsperspektiv ikke så interessant hvilke roller som er dumme eller smarte, snille eller onde, synes jeg. For det første er det rent lønnsmessig i bransjen ganske vesentlig hvor mange hovedroller som er kvinner, hva de får betalt, og hvorvidt de overhodet kan spille noe annet enn gammel mor når de har bikket 30. For representasjonen sin del så mener jeg at rollenes kompleksitet er viktigst. Det er sjelden den perfekte helten som er den mest interessante og dype karakteren. Her mener jeg (igjen på magefølelse) at det gjenstår en del.

Det er fortsatt overraskende vanskelig for filmer å bestå Bechdel-testen. Ikke at det er et presist mål på hvor gode kvinneroller den har, men i sum så er det vel en indikasjon på hvordan stoda er. Her er en liste over 20 filmer som gjør det, og det er ganske interessant å se hvilke scener som redder dem. No country for old men består fordi Carla Jean spør moren om hun har pakket medisinene sine, og Little miss sunshine klarer seg fordi Olive spør Miss California om hun spiser iskrem. Så lite skal til, likevel stryker visstnok ca halvparten av alle filmer på denne testen.