Hei,
I skrivende øyeblikk har jeg fått ett såkalt ''oppheng'' i personlighetspsykologi, ett tema jeg har brukt mye tid på å engasjere meg i å skrevet flere tekster og oppgaver om.
Vi alle er godt forstått med at menneskesinnet er ett komplekst konsept, sammensatt av utallige mange faktorer som resulterer i det vi kaller en ''personlighet''.

SNL gir personlighetspsykologi følgende definisjon;
I dette innlegget ønsker jeg å fokusere på sammenhengen mellom nevrotransmittere og personligheten vår. Jeg ønsker å presentere dere for noen teorier som bunner i en spekulasjon om sammenhengen mellom nevrotransmitterne og den resulterende personligheten vår; og i overført betydning livskvalitet.

Kort fortalt er nevrotransmittere kjemiske forbindelser som sender signaler fra en nervecelle til en annen fra nerveender i synapser. Synapser er kontaktpunkter mellom nerveceller. De fleste transmittersubstanser er aminosyrer eller nevropeptider. Disse kjemikaliene og deres interaksjoner er involvert i utallige funksjoner i nervesystemet, samt kontrollerer kroppsfunksjoner. De spiller også en viktig rolle i sentralnervesystemet for å opprettholde kognitiv funksjon.
_{(Kilde: sml.snl.no/transmittersubstanser)}

🅽🅴🆅🆁🅾🆃🆁🅰🅽🆂🅼🅸🆃🆃🅴🆁🅴

• Dopamin
  Antas å være ansvarlig for tilfredsstillelse. I dyreriket ser man flere dyr som jobber for stimulere frigjøring av dopamin, nesten like aktivt som de jobber for å få skaffet seg nok mat. På grunn av blant annet dette teoriseres det at dopamin fungerer som ett belønnelses-system og er blitt referert til som ''the feel-good chemical'' (Hamer, 1997).

Narkotiske stoffer som blant annet kokain imiterer dopamin i sentralnervesystemet, som igjen gir den euforiske effekten vi higer etter når sentralstimulerende stoffer som dette inntas. Den berømte ulempen her er jo 'nedturen' som assosieres ved bruk av stimulanter, dette skjer fordi etter bruk av disse narkotiske stoffene så har du tømt de naturlige reservoarene for dopamin. Så når stoffet er ute av kroppen vil du kjenne deg uvel, og abstinenssymptomer vil være fremtredende nok til å pushe en lyst og driv til å skaffe mer for å gi hjernen mer dopamin.

• Serotonin
  En nevrotransmitter som er godt dokumentert å ha en sammenheng med depresjoner, angst og stemningslidelser. For å være spesifikk er medikamenter som Prozac (fluoksetin), Zoloft (sertralin) og Paxil (paroksetin) brukt i behandling mot depresjoner ved at den hindrer re-opptaket av serotonin. Hva betyr det? Det betyr at serotoninet ligger lengre i synapsen som resulterer i at mange deprimerte mennesker føler seg mindre deprimerte. Dette er en av grunnene til at man har konkludert med at serotoninets opphold i synapsen letter symptomer på depresjon.

I 1998 ble det gjennomført ett forsøk hvor Prozac ble gitt ut til pasienter uten depresjoner over flere uker og under observasjon. I følge ''forsøkskaninene'' selv følte de en redusering av negative emosjoner, negativ selvoppfatning og nervøsitet. De skal visstnok også ha deltatt med i sosiale sammenhenger og viste mer 'ekstrovert'-atferd enn tidligere. Dette i motsetning til kontroll-gruppen. (Knutson et al. 1998)

• Noradrenalin
  Denne nevrotransmitteren er ansvarlig for å aktivere det sympatiske nervesystemet (dvs. det ikke viljestyrte). Har du hørt om fight-or-flight reaksjonen? Ja, noradrenalin.

Med så komplekse reaksjoner i hjernen vår, tilsynelatende ansvarlige for følelsesliv, tankesett og reaksjonsmønster er det ikke rart at personlighetsteorier ofte baserer seg på nevrotransmittere.

🅾🆅🅴🆁 🆃🅸🅻 🅳🅴🅽 🆃🅴🅾🆁🅴🆃🅸🆂🅺🅴 🆂🅰🅼🅼🅴🅽🅷🅴🅽🅶🅴🅽:
Den tredimensjonale personlighetsteorien baserer seg på de tre overnevnte nevrotransmitterne.

1. Sensasjonssøkende atferd (novelty seeking) sies å forårsakes lave mengder dopamin. Karaktertrekk for denne typen atferd er en drivkraft for å skaffe substanser eller opplevelser som øker mengden dopamin. Tenk; sensasjonelt, spennende og rush. En kompensasjon for lave mengder dopamin, om du vil.
2. Skade-unngående atferd (harm avoidance) assosieres med avvik i metabolismen av serotonin. Her er det viktig å merke seg at det ikke kan fastlås at det skyldes for mye eller for lite; fordi lave mengder av serotonin metabolitten 5-HIAA er assosiert med en risiko for alvorlig depresjon. Samtidig kan serotonin-nivåene økes ved tilstander av stress eller angst aka. høye mengder. De medisinene jeg nevnte tidligere er klassifisert som selektiv, serotonin reopptaks inhibitor og bruken av disse øker konsentrasjonen av serotonin i synapsen. Dette kan føre til mer angst i starten, men kan etterhvert redusere sensitiviteten for angst. Det antas at dette er fordi at du med tiden blir mindre sensitiv for nevrotransmitteren serotonin når denne frigjøres ved stress.
3. Belønnings-avhengig atferd (reward dependence) knyttes opp mot lave mengder noradrenalin. Folk med denne typen personligheter er konsekvente, og de fortsetter med en fremgangsmåte i alle sammenhenger som vil gi dem en belønning eller en form for utbytte. Dette er han eller hun som jobber lenge, legger en hard innsats i arbeidet sitt og som fortsetter å streve etter at alle andre har gitt opp.

Det kan diskuteres hvilken av de nevnte 'typene' som er mest skadelig for oss, men jeg vil argumentere for at det er den skade-unngående atferden. Disse menneskene er preget av mentale blokkader, sjenerte, engstelige og er mentalt forberedt på at noen eller noe skal ta dem til enhver tid. Du kan sammenligne det med en hund som biter fordi den er redd, ikke fordi den er aggressiv. Folk som dette kan ofte være så preget av sinnstilstanden sin at de har lett for å utagere (verbalt), være irritable, fiendtlige og sinte.

Gratulerer, vi har nå danset på overflaten av en av personlighetsteoriene som er godt anerkjent i blant fagfolkene. Jeg håper det her er noe som kommer til nytte for noen der ute, og hensikten med å poste det i en tidskapsel som nFF er jo at det skal være tilgjengelig for alle sammen. Håper at noen gidder å lese igjennom og delta i samtalen; Hva tenker du om teorien? Tror du det ligger noe bak?


b̶̧̯̫͓̯̟̄̊̑̍̑̐͒̆͠o̷̢̝͎̟̐́̍̐̒̆̈͠͝ͅn̷̮̫̯̮̫͈̪͂̀̋̓̾̔̕ ̴̳͍̲̜̯̔̀̇̐̆̋͛͒͒a̵͇̦̳̘̩̘͖̣͑̀͛̽͋̄̚p̵͎͈̘̤̗͎̞̜̼̆̇̈́̏̿͜p̶̧̢̝͍̻͙͕͂͑ ̨͎é̶̞̟̰̺̂̈́t̴̢̧̰͇̂͐i̸̼̱̬̝̖̠͇̒̀̉͊͌͝t̴̢̟̟̞̻̠̽̽̊̊͂͠