Skjønner, det høres ganske voldsomt ut. Hvis det er sånn jeg kanskje tror det er, så er det på en måte den emosjonelle hjernen din som styrer skuta nå. Det har ganske lite å si hva du sier til deg selv, som at det er helt usannsynlig at de jentene lo av deg. Du kan vite det, men det når ikke inn. Det emosjonelle systemet ditt reagerer på en harmløs trigger her og nå som om det var en helt annen situasjon. Høres det riktig ut for deg? Hvis det gjør det, så er det erfaringsmessig bedre å nå inn til deg selv via kroppen og sansene, gjennom ulike groundingteknikker. Det kan høres banalt ut. Men man må inn nedenfra og opp for å nå den delen av hjernen som er ute og kjører på egenhånd, det funker ikke overfra og ned ved å snakke fornuft til deg selv. Det eneste du egentlig kan si til deg selv rasjonelt, er at det går over, selv om du ikke føler det. Ikke alle problemene, men akkurat den overveldende håpløsheten, den går alltid over. Men faen, det er kjipt mens det står på.

Når du er på et bedre sted kan du tenke på mer langsiktige løsninger. Hvis du føler terapien du har fått bare lærer deg teorien, som du sier, så kanskje du kan vurdere en mindre teoretisk terapiform? Men dette kan du tenke mer på når du er ute av det du er i akkurat nå og ting er litt klarere.

Håper du får deg noe søvn, vedder på at ting er litt bedre i morgen