Ja, det burde jo i "teorien" (om den var rett) være en mirakelkur, men det er det altså ikke. Så vidt meg bekjent finnes det ingen medisiner med dårligere effekt i forhold til placebo på markedet (med unntak av kanskje eldre antidepressiva, som heller ikke fungerte). At serotonin spiller en rolle i humør er derimot ganske klart. Jeg kjenner flere som får skikkelig "nedtur" etter MDMA, og da mener jeg ikke bare at de blir slitne. Et annet problem med MDMA er at det medfører oksidativt stress på aksonene, og jeg tror ikke vi finner løsningen på depresjon her heller, men det har vist seg å ha veldig god effekt i behandling av PTSD

http://www.erowid.org/chemicals/mdma...oxicity1.shtml

Slenger ved en link om MDMA og nevrotoksisitet

Det som er rart er at NMDA-antagonister (f.eks ketamin) ser veldig lovende ut i behandling av depresjon. Mye tyder på at vi ikke er i nærheten av å forstå depresjon, og at serotonin-hypotesen langt på vei er motbevist. Hva som gjør MDMA så "fantastisk" er ikke godt å si, men det er kanskje at den frigjør så mye serotonin på en gang, samtidig som den (trolig?) frigjør oxytocin...

En annen ting jeg kan si om SSRI (og som legen aldri kommer til å fortelle deg) er at det har bivirkninger som virkelig er ille, og det er til og med noe som heter SSRI discontinuation syndrome. Jeg kan ikke tenke meg at noen hadde kommet på å kalle abstinenser fra f.eks alkoholavhengighet for "Alcohol discontinuation syndrome", eller heroin for den saks skyld. Der kaller man det "Alcohol withdrawal syndrome". Å kalle det et syndrom i det hele tatt er noe merkelig i mine ører, men forskjellen på "discontinuation" og "withdrawal" her blir "semantic sugar"

Noen av disse har ekstremt kort halvveringstid, f.eks Effexor (venlafaxin) som har 5+-2 timer. Dette betyr igjen at om man har rask metabolisme kan man ha en halveringstid på så lite som 3 timer, og etter 12 timer sitter man igjen med 1/16 av startdosen. I praksis betyr dette abstinenser som ofte ikke er av den behagelige sorten.

Egentlig fortjener temaet en egen tråd, for det er helt sikkert noen smarte og opplyste sjeler her (som f.eks trådstarter) som muligens kan bidra med noe som kan belyse emnet.

Det er skremmende hvor lite kunnskap (mange) "fagpersoner" har om slikt, til tross for at de skriver ut resepter over en lav sko...

Jeg hadde tenkt å skrive at den "sekskantede ringen" kalles en "benzen ring" og oftest tegnes slik du har gjort det

http://chemistry2.csudh.edu/rpendarvis/benzRep.GIF

Det finnes også andre grupper man kan feste på molekyler for å få de til å krysse blod-hjerne-barrieren, f.eks er heroin det samme som diacetylmorfin, altså et morfinmolekyl med to acetylgrupper.

Morfin:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/33/Morphin_-_Morphine.svg

Heroin:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b1/Heroin_-_Heroine.svg

Forskjellen er bare de to ekstra acetylgruppene

Den siste delen her var bare et apropos som sikkert er ukjent for en del...