Jeg er generelt ganske søvnforstyrra og har vært det hele livet. Har problemer med å sovne i perioder, og gjerne problemer med å fortsette å sove mer enn noen få timer. Våkner ofte av mareritt med hjertebank og angst. Det har vært ekstremt i perioder, invalidiserende, men nå om dagen mener jeg at søvnen min funker tilfredstillende for meg å være.

Men så bor jeg sammen med en snorker, og hver natt våkner jeg 6-8 ganger og må få ham over på siden før jeg kan sove videre. Dessverre våkner jeg litt etter litt, slik at dette ødelegger ganske mye av søvnen hver natt. Jeg er litt fortvila og gjør snart hva som helst for å få sove en natt uten å bli forstyrret. Det hender jeg sniker meg opp i stua og sover på sofaen når det er ekstra ille, og det blir han litt irritert over, men har ikke sagt så mye på det. Men så har jeg foreslått at jeg kan sove et annet sted mer permanent fordi sofaen ikke er så komfortabel, og det sier han blankt nei til. Han mener at det er meg det er noe galt med. Jeg sover for lett, våkner av "alt" og bør gå til legen og få meg sovepiller, sier han. Jeg vet godt at jeg sikkert er krevende å sove sammen med, men jeg synes ikke det er noen god løsning. Han er helt umulig å snakke med om dette, beskylder meg for å ha en slags skjult agenda og blir rett og slett skikkelig rasende og bitter. Han tror ikke på at det handler om snorking, og mener at det er noe annet som jeg ikke vil si, og at jeg er syk i stoffskiftet og hodet og hvis jeg ikke får sove er det bare derfor. Går rett i angrep, rett og slett.

Jeg vil ikke ha sovetabletter. Jeg spiser dem bare sånn man ikke skal uansett. Vet ikke hva jeg skal gjøre og følte for å klage litt.