Jeg er enig med deg abbath, man må sette seg inn i det man driver med.

Du kan godt kalle det reguleringsplan for inntak av mat og når man spiser, hvis du vil det, dette rommes av begrepet fasting, men fasting har også religiøse konnotasjoner som jeg forstår at man kan ønske å distansere seg fra.

Det jeg vil til livs med posten min er skråsikkerheten din.

Ernæringsvitenskap er så vidt en vitenskap i dag, forbrenning og ernæring er et ekstremt komplekst system, og det er fortsatt mye usikkerhet i feltet, som man sikkert har lagt merke til i tabloidenes veksling fra den ene til den andre påstanden om at noe er usunt/kreftfarlig og ikke lenger er usunt/kreftfarlig, osv.

En veldig fin podcast om ernæring er episode 10 av Tore Sagens Podcast der han snakker med ernæringsbiolog Marit Kolby, dersom noen er interesserte.

Spisevanene vi har arvet er i større grad påvirket av politiske og historiske årsaker, i tillegg reklameslagord som fem om dagen og frokost er dagens viktigste måltid enn av forskning. Et normalt kosthold er ikke nødvendigvis et sunt kosthold, det er sannsynligvis det motsatte. Mellom 60 og 70 prosent av Norges voksne befolkning (fra 20 år og oppover) er overvektige.

Det er gjort noe forskning på fasting og det har vist gode effekter i menneske og dyrestudier. Det er for tidlig å si noe spesifikt om livsforlengelse, forbedring av immunforsvar, nootropiske effekter, men at det funker bra til kalorisk restriksjon/vekttap, som er det tråden handler om, er udiskutabelt. At sultfølelsen din er betinget av hvor ofte du mater den, er helt i tråd med det man vet fra atferdsvitenskap, forøvrig.