Sitat av
Mr.Oxford
Men burde jeg tenke over det at jeg ble så sint som jeg ble i går?
For jeg vet hvem fyren er nå, og jeg er faktisk redd for hva jeg kommer til å gjøre.. Og grunnen til det er at jeg har utrolig mange i familien min som har opplevd overgrep.. Som min bror som følge av det som hendte for mange år siden nå prøvde å ta livet sitt, min far, søster, onkel og søskenbarn.. Så jeg vet hvor mye en sånn handling ødelegger et annet menneske.. Og jeg vet jeg ville drept i går om jeg hadde sjansen.. For er du idiot til ødelegge livet til noen andre på den måten fortjener du ikke leve..
Dette er noe av den vanskeligste, og kanskje mest problematiske reaksjonen mennesker får av slike opplevelser. Jeg snakker da om hevnlyst.
Helt siden jeg var liten har jeg alltid følt at det var min rett til å ta hevn over noe jeg opplevde som urettferdig. I senere tid har jeg mimret tilbake, og kan i grunn aldri huske at det har gitt meg noe annet enn mer hat, både ovenfor meg selv og personen jeg hevnet meg på samt uendelige rasjonaliseringer for hvorfor jeg gjorde det rette.
Voldtekt, drap og lignende overgrep avler en hevnlyst jeg garantert aldri har følt på selv, men jeg kan relatere til den grunnleggende emosjonen.
Det kan være en god øvelse i å vente med å reagere på noe slikt til følelsene har minsket i intensitet da de kan gjøre deg blind i øyeblikket.
Prøv så å tenk rasjonelt. Vil hevn fjerne det som har skjedd? Nei. Vil hevn tilføre noe som helst positivt? For andre enn deg selv, mest sannsynlig nei.