Du kan si noe om begge deler, men ikke slutte fra det ene til det andre. Og variasjon i adferdstendenser er typisk mer komplisert enn at det er x prosent genetisk styrt. Ikke bare kan det være x% genetisk i en situasjon og y% i en annen, det kan til og med styres genetisk i ulike retninger i ulike situasjoner. Fortsatt like genetisk, men i samspill med miljø.

Det var faktisk hele poenget mitt. Når det gjelder branner må disse tre være tilstede, og så kan viktigheten av de ulike variere. Slik funker ikke adferd. Jeg prøvde å eksemplifisere det med sammenhengen nellom testosteron og aggressivitet, at det samme biologiske fenomenet kan gi stikk motsatt resultat, ut fra sammenheng og historie. Sikkert derfor branntrekanten er pensum på grunnskolen mens det biologiske fundamentet for menneskelig adferd ikke er det.

Jo, det er det faktisk (og dette er faktisk grunnskolepensum). For å si noe sikkert om sammenhengen mellom den avhengige og den uavhengige variabelen du vil forske på, så må du fjerne flest mulig tredjevariabler. Du må altså gjøre konteksten det hele foregår i så lik som overhodet mulig. Det gjør eksempelet ditt med eksperimentelt forsøk på kommunisme i stater ganske absurd.

Ikke nødvendigvis. En streng eksperimentell metode gir veldig god kåll på variablene som potensielt kan innvirke (jeg har sett eksemper på adferdsstudier på rotter der de som håndterer de ulike gruppene bruker samme merke av arbeidstøy f eks). Det gir høy indre validitet, man kan være ganske sikker på at det er a som påvirker b. Men det sier seg selv at jo mer man kontrollerer omgivelsene, jo snevrere er situasjonen du faktisk forsker på. Det kan gå på bekostning av generaliserbarhet. Dette gir større utslag på mennesker enn andre dyr, som lever mindre variert.

Jeg sier altså ikke at eksperimentelle studier ikke gir god kunnskap, det gir dritgod kunnskap på enkelte måter. Men adferd er jækla komplekst og situasjonsbetinget, og kan sjelden oppsummeres i "a påvirker b på følgende måte". Veldig ofte er det "a påvirker helt tydelig b på følgende måte, men kun dersom personen har vokst opp i en kollektivistisk kultur, er oppvokst i en storby og har opplevd å bli skremt av en ørkenrev før gjennomgått pubertet. Har personen en trygg tilknytning til sin bestemor på morssiden samt sovnet til lyden av gresshopper i sitt første leveår har det helt motsatt effekt". Dette får du ikke så lett frem i et superduperkontrollert eksperimentelt studie.

Ja, det er jo tegninga jeg prøvde å tegne for deg. Jo mer kontroll på tredjevariabler, jo mer indre validitet, men jo snevrere situasjon har du fakrisk testet. Artig at du nevner temperatur, som faktisk har en helt reell innvirking på variasjon i adferd.