Sitat av
*pi
Tuller du nå? Svaret Svartbak gav deg, i likhet med så og si alt Svartbak har skrevet her inne noensinne, viser relativt adekvate kunnskaper i biologi.
Svaret Svartbak ga meg viser i beste fall en evne til å bruke klipp og lim funksjonen på andres argumenter uten å tenke seg om. Det vitner ikke om adekvate kunnskaper om hverken arvelighet, genetikk eller biologi. Resten av det Svartbak skriver her inne er derimot av høy kvalitet, så det var kanskje en litt i overkant sur respons på at noen bruker fritiden sin på å lete opp artikler for meg.
Sitat av
*pi
Det er forskjell på om gener forklarer forekomsten av et trekk hos en art, og i hvilken grad det forklarer variasjonen i det trekket. Jeg er, i motsetning til Svartbak mistenker jeg, ikke biolog og jeg husker ikke terminologien helt, men mener man skiller mellom inherited og hereditary traits eller noe sånt. (Rett meg gjerne her).For å ta et noe lettbeint eksempel jeg har stjålet av Robert Sapolsky: Er antall fingre genetisk bestemt hos mennesker? Det er 100% genetisk at mennesker vanligvis har 5 fingre på hver hånd. Det finnes dem som har færre. For å vite om en gitt person er blant dem, så er det mye mer nyttig å vite om vedkommende har for vane å bruke sirkelsag i fylla enn å vite noe om genene hans. Kanskje litt mindre flåsete: Det er opplagt i stor grad genetisk at mennesker liker søte ting som iskrem. Du kan ikke direkte derfra forklare variasjonen i hvor godt man liker det genetisk. Det er ikke samme spørsmål.
Ja, som sagt kan man si noe om variasjonen, men ikke eksistensen av ett trekk.
Sitat av
*pi
Og av og til kan mer oksygen føre til større brann, og av og til fører det til en mindre brann, alt etter hvilket brennbart materiale det er snakk om, og hvor varmt det er, ikke sant?
Det gir ikke mening å snakke om størrelsen til en brann som ikke eksisterer, og for at en brann skal eksistere må hele branntrekanten være til stede. Det gir som sagt bare mening å si noe om bidraget til variasjon mellom ulike branner.
Sitat av
*pi
det er greia med eksperimentell metode. Da får du veldig tydelige sammenhenger, for eksempel en helt entydig sammenheng mellom testosteronnivå og aggressivitet, men den gjelder kun i den ekstremt snevre konteksten.
Det er ingen ting med eksperimentelle studier som tilsier at kunnskapen man tilegner seg utelukkende skal gjelde i snevre situasjoner. Resultater fra eksperimentelle studier kan fint generaliseres til flere situasjoner enn resultatene fra korrelasjonstudier dersom resultatet gir grunnlag for det.
Om jeg for eksempel vil finne ut om kommunisme fører til økt levestandard kunne jeg rent hypotetisk gått fram på flere måter.
Jeg kunne målt levestandarden i 20 ulike land i sør-amerika der 10 land hadde kommunsime og sett om jeg fant noen korrelasjon mellom kommunisme og levestandard.
Jeg kunne plukket ut 100 tilfeldige land uten kommunisme og innført kommunisme i 50 av landene. Deretter målt levestandard.
Vil du si at kunnskapen fra den andre studien, nødvendigvis gir noe dårligere grunnlag for å si noe om effekten av kommunisme enn den første fordi studien er eksperimentell?
Du skal allikevel ha litt rett i at effekten av kommunisme bare har blitt testet i ekstremt snevre tilfeller i den eksperimentelle studien over. Det er ikke testet om resultatet også gjelder om luftfuktigheten i de 50 byen var 0.001% høyere. Eller om resultatet blir det samme om temperaturen i byene i snitt var 0.5 grader varmere. Eller om resultatet blir det samme om temperaturen var 0.55 grader varmere i snitt. Eller om resultatet blir det samme om luftfuktigheten var 0.001% høyere og temperaturen 0,5 grader varmere. Eller om luftfuktigheten var 0.001% høyere og temperaturen var 0.55, 0.555, 0.6 eller hele 10 grader varmere. Du skjønner tegninga. Det er ett uendelig antall kombinasjoner av ulike miljøvariabler som ikke har blitt testet , noe som gjør påstanden om at det finnes ett miljø der kommunisme fører til en bestemt livskvalitet, ufalsifiserbar. EKTE kommunisme har aldri blitt prøvd.
En lærd vil nok allikevel påstå at kunnskapen man tilegner seg ikke er totalt ubrukelig i alle situasjoner med ulik luftfuktighet og temperatur av den grunn. Den lærde vil trolig bruke egenskapen kløkt til å tenke seg fram til at det ikke finnes gode logiske argumenter som skulle tilsi at luftfuktighet har noe betydning for hvordan kommunisme påvirker livskvalitet og at resultatene av studien derfor lar seg generalisere til å gjelde ett større antall miljøer enn det som faktisk har blitt testet.
Det er ikke mulig for meg eller noen andre her å konstatere at det ikke finnes en integreringspolitikk, eller en gitt kombinasjon av ulike miljøvariabler om du vil, som fører til fred og fordragelighet. EKTE integrering har aldri blitt prøvd.
På 2000 tallet, når biler ble brent i Frankrike, ble det påstått at problemet ikke ville komme til Skandinavia fordi vi har en velferdstatt og sosial mobilitet. Når problemene kom til Sverige ble det påstått at Norge ikke ville oppleve det samme fordi vi ikke hadde samme problemer med trangboddhet. Når problemet kom til Norge skyldes det at vi ikke bruker sparepengene våre på å bygge svære klubbhus som innvandrerne kan oppholde seg i. Når fritidsklubber har vist seg å ikke dempe problemet, men heller øke det, i byer som Kristiansand er plutselig problemet at det ikke brukes enda mer sparepenger på å ansette personal på klubbene som kan funke som noen jævla fengselsvakter. Jeg mistenker at vi kommer til å snakke om luftfuktighet og temperatur før enkelte tørr tenke tanken at det ikke er fornuftig å gamble hele fremtiden til etterkommerne våre på en ufalsifiserbar utopi.