Hvor mange av dem ville hatt behov for å rane eller henge i gjenger hvis de hadde flere valg av vennegjenger, og kanskje et jobbtilbud?
Dette blir ofte anklaget for å være å sosionomisere bort ansvar, "left side bleeding heart". Men det er jo faen meg det eneste virkemidlet som hjelper, å gi folk bedre muligheter. Ikke vær overrasket over hva folk gjør hvis i desperasjon, eller fordi de ikke vet bedre, eller har noe bedre tilbud. Hvordan folk har det har en direkte tilknytning til hvordan du har det, og mange er mer interessert i å bygge sin middeklassekarriere og sine materielle behov, enn å dra opp de som sliter. Det er en innstilling som kun handler om å gjøre det lett og enkelt for seg selv, fordi svært få av oss er konstruert slik at vi egentlig vil være vedkjent med at vi er en person som går forbi andres nød og hjelpebehov;
det er ikke noe vi sosialt står for, noe vi bare slipper unna med fordi det er tungt nok å ta tak i disse tingene selv når man ser de, om man ikke skal erklære krig på den store feite majoriteten som går forbi alle med rus/sosial/arbeid type utfordringer i dag