Ja det å ta ansvar utover det som direkte påvirker en selv er vanskelig og å endre mønstre for å klare det er ennå tyngre når man er satt i sine vaner. Ta feks. miljøet og persontransport. Lenge kunne jeg ikke akseptere at min bruk av bil faktisk kostet mer enn drivstoff, service, forsikring, bompenger etc. Jeg tok ikke inn over meg at jeg også bidro til å forpeste kloden vår, at jeg var en av de som bidro til svevestøv, partikler i luften og økt co2 utslipp. Eller, jo jeg skjønte jo det med fornuften. Men jeg var ikke villig til å ofre min bekvemmelighet ved å heller reise kollektivt, gå lengre og oftere eller bruke alternative utslippsfrie transportmidler som sykkel, el-sykkel eller t-bane. Når jeg først bestemte meg så var faktisk ikke offeret så stort og vanskelig som jeg trodde på forhånd. Og nå er det blitt en vane.

Når det kommer til dyrevelferd så forsøker jeg spise egg fra frittgående høner eller økologiske egg. Samme med kjøtt og fugl. Spiser også mer vilt enn jeg har gjort tidligere og det er faktisk ikke så dyrt som man kan forledes til å tro. Om man kjenner noen som feks driver med elgjakt så får en ofte brukbare priser på kjøttdeig av elg eller store stykker man kan male opp selv.

Er ikke helt der ennå at jeg klarer å velge bort produkter mtp testing på dyr fordi jeg også ser en gevinst av slik testing. Men klart jeg skulle ønske at forskere hadde tatt mer hensyn til dyrevelferd og at dyrene kanskje hadde hatt større bur, og bedre levekår.