Nå ser det vell desverre ut til at det ikke er så mye å gjøre med forsikrings beløpet.
Men, kjenner veldig igjen i "undskyld at jeg er til" mentalitene det ser ut til at du har.
Har hjulpet en nær bekjent av meg med å komme seg ut av dette de siste årene. Vedkommende har også blitt tråkka på i oppveksten(mesteparten av livet) og utsatt for omsorgsvikt.

Det er ganske typisk at man blir sånn når man har vokst opp med omsorgsvikt slik du beskriver. Spesielt også hvis man er en igjennomgående snill person.
Man tror etterhvert at man ikke er verdt noe og finner seg i alt.
Dette går igjen ellers i livet også.

Det som er viktig her (og vanskelig) er det å stå opp for seg selv(ikke finne seg i at folk behandler deg som dritt) og innse at man absolutt er verdt noe.
Det kan være en lang prosess, men en viktig del av det er å lære seg å bli sint. Personen jeg nevnte over hadde omtrent aldri vært sint i hele sitt liv. Bare deppa.
Det ble en ganske stor overgang når undertrykt sinne fra et helt liv plutselig beggynte å velte opp. Når ting beggynte å falle på plass. Det er en mye sunnere reaksjon å bli sint når man blir behandla som dritt vs deppa.

Det kan selvfølgelig hjelpe å snakke med noen om dette.
Men, en ting jeg vil anbefale er å starte med kampsport. Gjerne en ordentlig kontakt sport hvor du får slått.
Typ Boxin, kickboxing, thai boxing eller noe slikt. Det å slå kan gjøre underverker. Selv om det også er sundt å sparke, har slag med armer en helt egen effekt med brystet hvor hele følelses senteret sitter.

Dette ble kanskje litt off topic. Men, vet hvor kjipt det kan være å ha det sånn.

Lykke til videre.