/sigh.

Nei, du tok ikke poenget. La meg gi deg ett eksempel, noe som hendte i omegn for ikke lenge siden.

En kvinne har to barn, ca 1,5 og 4-5 år gamle. Hun bor sammen med en mann, som pga. ulykke er ufør og dermed ikke kan arbeide for å få inn penger. Kvinnen har i UTGANGSPUNKTET krav på barnestønad, selv om mannen hadde vært i fullt arbeide. Ikke mye nødvendigvis, men ihvertfall nok til middag 4 dager i uken.

Nå som mannen ikke er i fysisk stand til å arbeide, har hun krav på mer - jeg bare regner med at alle tenkende mennesker forstår behovet. Dette får hun naturligvis ikke. Hvofor? Jo, fordi NAV er ekstremt kranglete til tider, og bruker alskens unnskyldninger for å ikke betale ut det som er påkrevd ved lov.

Etter 2 uker med minimalt av alt, mat, bleier, klær og alt annet som familieliv fører med seg (Regninger kan man bare hoppe og drite i å få betalt), ser kvinnen seg nødt til å lyve for at barna skal kunne ha det greit. De bestemmer seg da for å lyve om at mannen har flyttet ut, og dermed ikke lenger er en forsørger i huset. (Noe som jo også til en viss grad er sant). Da får hun invilget søknad om mer økonomisk støtte. Alle er happy.



Så lager vi vår egen lille fiktive fortsettelse av denne historien.

En grinete nabo, oppdager at mannen fremdeles bor i huset og tenker med en gang "OMGOMGOMG TRYGDESNYYLT" fordi denne naboen på måter vi aldri vil vite har fått snusen i at kvinnen mottar stønad fra NAV. Naboen raooprterer dette, og det viser seg at kvinnen har ljugd til seg penger som hun i UTGANGSPUNKTET hadde krav på, men ikke fikk. Hun har dermed begått vinningskriminalitet, og får dette på rullebladet sammen med ei heftig bot og kredittverdigheten til Lucifer selv.

Høres kult ut, sant?


For å snu på hele fjøla. Hvorfra har du / dere det at denne kvinnen ikke har vært i arbeid størsteparten av livet, og dermed har mer enn fortjent hjelpen hun får i form av skattekroner?