Og Blind Blåhjort jeg tror du misforstod. Det var en annen jeg var forelsket i i 3 år som er norsk, men jeg gjorde aldri noe med det, men angrer ikke på det på lik linje. Vi dro på hotell sammen men hadde aldri sex. Han har nå dame. Jeg møtte han tyrkiske fyren men var usikker på hva jeg skulle og hørte dessverre på mine nærmeste. Synd de ikke er mer internasjonale av seg. Er redd for å ende opp slik selv. Jeg blir jo bare straffet når det er noe jeg er glad for.
Finner INGEN attraktive menn i Norge lenger. Kanskje jeg bare ikke har sett han enda, men er så lei av alkoholiserte menn!

Han fyren i Tyrkia var jeg altså interessert i frem til nå, ikke like intenst, men jeg tenkte sånn «skal jeg sende melding nå» og slik gikk det hver dag i 3 år. Han var den som tok kontakt, men jeg enten svarte ikke eller svarte avvisende. Er jo ikke sikkert jeg blir like forelsket igjen. Men føler han er over min liga da han har venner.. hva skal man med slik aspergersøppel som meg? Jeg er bare drit sint på meg for at jeg ikke hørte på meg selv. Men er slik fornuftig kjedelig type som hører på de rundt meg.... nå er det likevel bare Norge som står for tur: trist land, trist vær. Om jeg døde hadde jeg vært glemt av alle jeg har møtt bortsett fra nærmeste familie. Men slik er det vel når man er autist.. man klarer bare ikke få den kontakten.