Jeg skjønner jo at å tro er noe man gjør i kirka ( jeg er alt annet en religiøs ), derfor skrev jeg også at ut ifra MITT hue og dèt JEG tror.
Hvem er det som skal bestemme hvor lenge de psykologiske skadene man pådrar seg skal "vare"?
Jeg VET at dere alle har det bedre uten meg som supreme leader iværtfall
Forøvrig preiker du en god del fornuft, å jeg snakker nok en hel del mere i affekt og gjennom følelser av både harme å sinne å tristhet og medfølelse med andre som føler det samme kanskje.
Som sagt bra jeg ikke er supreme leader!