View Single Post
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg er kvinne på 25 som ikke har prøvd rus. Er dere ikke redde for å dø? Plutselig ta litt for mye å stryke med? Hva med avhengighet? Er dere ikke redde for å bli avhengige? Hva fikk deg til å tørre å ta narkotika for første gangen, og var du redd for å dø eller at noe annet ubehagelig skulle skje? eller tenkte du ikke på det?
Vis hele sitatet...
Synes det er oppfriskende å se at noen legger ut en diskusjonstråd for dette emnet, så følte for å slenge meg på.
  1. Er dere ikke redde for å dø?
    For å være helt ærlig så var jeg ikke innpå tanken om å dø engang den første kvelden jeg rørte en illegal substans. Jeg var 17 år og på en tinder-date i Trondheim, som er 2 timer med tog unna der jeg kommer fra, han tilbydde meg først en halv brødpose med fleinsopp som førte til at jeg opplevde en ego-death-trip som jeg ikke engang var klar over var en greie. Husker jeg lå i ett telt og så med oppsperrede øyne opp i teltet på taket og hørte en mørk stemme som ba meg gi slipp på alt, det var bare ett faktum å akseptere at jeg ikke fikk sagt hade til alle i livet mitt og en etter en så jeg hade i hodet mitt (fikk jo ikke til å ytre noen ord) til alle og enhver. Når jeg endelig ga slipp så sovnet jeg. Dagen etter røyka vi en J som førte til en herlig kveld med latter, så kom ei venninne av han jeg var hos på besøk og det var første kvelden jeg prøvde amfetamin, igjen tenkte jeg ikke konsekvenser i det hele tatt og jeg husker at det ble en chill kveld videre. Til alle som skulle lese dette i etterkant så vil jeg sterkt oppfordre til å vær så snill å i det minste oppsøke informasjon om de stoffene dere blir tilbudt (forsvinn på do eller noe sånt) for å få ett kjapt overblikk over effekt, varighet, nedtur og interaksjoner (!) med medisiner dere eventuelt tar, spesielt til damer som tar P-piller, da mange medikamenter kan ha interaksjoner med disse som er skadelige for diverse systemer i kroppen, så lite som nikotin fra sigaretter og snus øker sjansene dine for blodpropp betraktelig hvis du går på P-piller.
  2. Enn hvis dere plutselig tar for mye?
    Det er en viktig ting å ta i betraktning når man putter noe som helst inn i kroppen, uansett hva det er du putter i kroppen og hvordan. Igjen så var jeg veldig uforsiktig og bare ble med på det, min tanke der og da var antagelig at 'hvis jeg ser dem gjøre det så går det jo fint' men obsobs: som jeg senere har erfart så kan det jo faktisk hende at vedkommende ovenfor deg tåler de stoffene i mye større grad og i mye større doser enn det du gjør. Noen vil til og med bruke den naive innstillingen og tankegangen din til å lure deg til å gjøre nettopp dette, fullstendige bevisste om at de vil tåle dosen av stoffet, og du i motsetning sannsynligvis ikke vil tåle det. Irriterende å si, men gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør.
  3. Hva med avhengighet?
    Igjen ett veldig viktig tema, folk har forskjellige tendenser og toleranser for hva som kan trigge en avhengighet. Jeg vil tørre å påstå at mange av de som havner i en situasjon med folk som tilbyr dem narkotiske stoffer av ulike grunner er med 'likemenn', som tilsier at konsekvent tenking ikke nødvendigvis er kulturen i 'gruppa'. Det kan derfor antas at hvis du er av sorten som har en tendens til å takke ja eller oppsøke rusmidler selv, så er ikke avhengighet en tanke som nødvendigvis er fremtredende. Ingen av de du møter som er avhengige eller såkalte 'rusmisbrukere' trodde de ville falle utfor å faktisk bli nettopp det, avhengige. Du vil aldri møte noen som faktisk opplever denne lidelsen som trodde at det ville skje dem, det kan jeg love deg.
  4. Hva fikk deg til å tørre å ta narkotika den første gangen?
    Jeg var vel mest av alt veldig nysgjerrig på hvordan det føltes ut, hva kunne være så annerledes med å være ruset på noe i motsetning til å være edru? En har jo hørt mange referanser i popkultur, historie og i samfunnsdebatter om at det er veldig mange som er for bruken av rusmidler, så hvis så mange gjør det ville jeg vite hvorfor? I tillegg var det jo gratis og jeg hadde på den tiden ingen kontakter i miljøet, så når muligheten bydde seg så var jeg vel ikke vond å be og akkurat den tendensen er en del av meg enda kan en si: getting fucked up with you fo' free? you got the right B.
  5. Var du redd for å dø eller at noe annet ubehagelig skulle skje? Eller tenkte du ikke på det?
    Å være redd for å dø har jeg nok aldri vært, har vært nære en par ganger i ettertid med overdoser og i ungdommen med forsøk på selvmord. Det er vel kanskje det at jeg tidligere har idealisert døden som en slags 'frigjørelse' fra mitt fysiske legeme som har gjort at jeg ikke tenkte på det som en forferdelse, og så kan jeg vel understreke at dagen før jeg inntok amfetamin så hadde jeg jo i mitt hode sagt hade til alt og alle jeg hadde kjært.

Interessant debatt som fortjener mer oppmerksomhet, er veldig nysgjerrig på hva flere her kunne delt av sine erfaringer og tanker rundt nettopp dette. Hvis du Anonym bruker;3615202 skulle sjekke dette innlegget så lurer jeg litt på om du aldri har rørt alkohol eller medikamenter gitt av leger? Ikke engang en sigarett eller snus? Dette er jo tross alt rus det også, og hvis du har drukket alkohol så har du jo faktisk inntatt det stoffet som forårsaker mest skade som utfall av inntak. - Dette er ikke nevnt for å oppfordre til å bruke andre stoffer, tar det med fordi jeg ønsker å legge inn ett argument som er basert på fakta.