Føler bare på håpløshet hva angår krigen i Syria. Og jeg skjønner ikke hvordan det skal bli fred der før det har gått lang lang tid. Har chatta litt syrere på nettet, og skjønner såpass at det har bygget seg opp et enormt hat, som jeg tviler på lar seg stagge. Blodhevn kreves..

Av diverse intervju jeg har sett med tilreisende islamske krigere - ser det også ut som om syrias framtid er av liten interesse. Hovedårsaken til å dra til Syria for å kjempe virker for mange å være et indre kall om å kjeme jihad. Uten noen plan eller ide om hvordan syrias framtid ser ut (foruten den typiske lage en "islamsk stat" bygd på sharia). Syria ble også pekt ut av Muhammed som et land hvor det er bra å kjempe jihad. (husker ikke om dette er fra en hadith eller fra Koranen. En kriger spør Muhammed hvor han kan kjempe Jihad - og Muhammed sier han bør dra til hva som idag er Syria/Irak).

Veldig trist. Forvirrende hva slags side man bør støtte i denne konflikten, om noen. Det eneste vi kan bidra med er humanitær hjelp - slik jeg ser det...