Jeg lovte meg selv å ikke gå inn på denne tråden. Men siden jeg ikke skal ut og sløse hjerneceller på en klam pub, så brøt jeg det løftet.
Det eneste mennesket som har uttalt seg offentlig, som jeg fullstendig er enig med ang. saken, er Shabana Rehman Gaarder. Hun skriver for tiden "kommentarer" om 22/7-rettsaken for NRK, og er et av mine forbilder. Hun skal få min 300. post på nFF.

Kommentaren i sin helhet kan dere lese på NRK sin samleside med kommentarer.

Jeg ønsker å dra frem noen viktige utdrag/poeng fra teksten hennes som kan være aktuelle i denne diskusjonen. Den vil forhåpentligvis tilsette flere nyanser i diskusjonen, som til nå har vært enten "Mustafa/Krekar/AliBaba/whatever bør straffes, han er voldelig" eller "ABB er en jævel, skulle ønske det var en murstein".

Ingenting i teksten er endret, men det er klippet og limt slik at det skal bli pent for freakere. (Som sagt, er hele teksten linket til litt lenger opp)

Det er en liten vegg av tekst når du scroller nedover nå. Da er du advart om det.

" En sko fyker gjennom rommet i Breiviks retning. Sekunder senere hører vi lyden av gråt. (...) Lyden av bunnløs sorg og savn. Hadde det skjedd noe spesielt i forkant? Ja, dette er en meget spesiell dag. For i dag har vi tatt juridisk farvel med alle de avdøde. I dag kunne de forlate rettssal 250. Kroppene deres vitnet mot Anders Behring Breivik. (...) Det siste avdøde vitnet hadde sitt vitnesbyrd igjen, før de skulle forlate rettssalen.
Og det var da skoen ble kastet."

"Skoen kom fra folkedypet. Det norske folkedypet som ikke har oppsøkt sin skygge. De måtte låne dette uttrykket fra en person fra et land hvor de gråter høyt. De gråter til sin skaper, de gråter over sin avmektighet, hvor de kaster sko på dem som misbruker sin makt.
(...) Det varte i noen øyeblikk. Før fornuften, analysene og advarslene kom på plass. Et lite øyeblikk før tårene igjen ble fengslet."

"Unge jenter og gutter, skutt gjennom hånden de beskyttet hodet sitt med, i halsen mens de fortsatt lå skadet etter skudd. Det er sannheten. Det er det som skjuler seg i traumene. Det er dette folkedypet vårt skal bearbeide. Som et forvarsel om den sorgen som ikke kan uttrykkes gjennom rosetog og rosesang, som et forvarsel om den sorgen som det ikke finnes noen rettferdighet for, kom skoen fykende gjennom luften, og etterlot oss barbeinte, hudløse, gråtende uten kontroll."

"Jeg støtter ikke skokasting i rettssaler. Og det er veldig trist at skoen ble kastet på denne måten. (...) Men når vi først har fått skoen ut av sekken, så kan vi finne et bedre sted å hive skoen. Og forsvarer Lippestad har rett i at slike episoder kan trigge en farlig lynsjestemning"

"Hittil har de pårørende og vitner reagert med det jeg mener er det sterkeste tegn på raseri: latt som han ikke eksisterer i sal 250. De gir han ikke noen ting. Heller ikke sitt raseri. Han kontrollerer ikke dem. Skoen fra folkedypet varslet at vi heller ikke må la kontrollen kontrollere oss."

"La det kastes en sko hver dag. Sett opp en kastevegg, og la alle som vitner dette få kaste sine sko og gråte ut. En sørgevegg der alle sko er like."