Dette er noe jeg tenker over iblant. Jeg mener det er et relevant tema, og tror det vil være av interesse for noen. Vil gjerne høre andres synspunkter/erfaringer med rusrelatert prinsippsetting.

I ungdomstida (er i slutten av tjueårene nå) var jeg full av prinsipper, såvel vedrørende rusbruk som generell oppførsel, etikk osv ("aldri slå en dame" bør vel være kjent for mange). I begynnelsen av min ruskarriere drakk jeg kun alkohol og røyket sigaretter. Jeg skulle aldri prøve hasj eller andre droger, jeg skulle aldri bli en "jævla narkis".

Likevel, så fort jeg fant ut at jeg hadde bekjente som røyket, og at jeg attpåtil hadde tilgang på hasj, fordunstet dette prinsippet temmelig uniddelbart, og ble erstattet av et som omhandlet alle ulovlige rusmidler utenom hasj. Jeg lærte meg masse om cannabis, og kunne stolt lire av meg mengder av gode grunner for at bruk av hasj, i motsetning til alle andre stoffer, var forsvarlig både på det helsemessige og moralske plan.

Dette prinsippet holdt i ganske nøyaktig fire måneder. En dag skulle jeg og en kamerat en tur til byen for å skaffe oss en bønne, og møtte et par speedfreakere på toget. De spurte om vi skulle ha, hvorpå kameraten min, som hadde prøvd det før, så spørrende på meg (som hadde pengene). Jeg nølte et øyeblikk, men slo raskt til etter forsikringer om at stoffet var prima vare, og at speed var et gøyalt stoff.

Så nå var speed plutselig greit, mens alt annet var lavmåls og fy-fy. Ecstasy skulle jeg iallfall aldri prøve, i tillegg til at det var farlig var det også et veikt jente/homsedop. Helt til kameraten min prøvde det og fortalte meg om virkningen. Plutselig var E det helt store. Hva så om det var farlig, jeg hadde jo kontroll og tok forholdsregler.

På denne tiden skrumpet prinsippene mine inn til å gjelde kun ett stoff; heroin. Jeg kunne godt prøve alle stoffer en gang eller to, men minus skulle jeg garantert holde meg unna. Helt til en dag i skolegården på videregående, da heroin dukket opp i en doprelatert samtale med et av skolens dophoder. "Heroin skal jeg jaffal aldri ta i", sa jeg, hvorpå han svarte "Tjaa.. Det er ikke farlig å ta det én gang, og hadde jeg befunnet meg på et nachspiel hvor det ble røyket heroin kan det godt være at jeg ville testet det".

"Hæ? Røyke?" - Jeg visste frem til dette ikke at heroin kunne inntas på noen annen måte enn intravinøst, men her fikk plutselig mitt allerede skadeskutte prinsipp enda et skudd for baugen. Heroin og alle andre droger var nå inn, mens injisering, det være seg av heroin, amefetamin eller andre stoffer, var ut.

Nå snortet jeg speed, spiste e, syre og benzoer, røyket både hasj og heroin, og følte fremdeles at jeg var en prinsippfast mann. Jeg hadde jo aldri skutt noe, og skulle det ikke heller. Helt til jeg begynte å henge med en gammel venninne som hadde skutt speed et års tid (og sluttet). Hun hadde lyst til å prøve speed igjen, men mente at skyting var det eneste som funket skikkelig. Det tok ikke lange tiden før hun hadde overtalt meg, og jeg var klar for å skyte speed, iallfall en gang eller to.

Dette skjedde dog aldri, og til dags dato er dette det eneste doprelaterte prinsippet jeg aldri har brutt. Når det er sagt anser jeg det ikke lenger som noe prinsipp, og utelukker ikke injisering av f.eks. et hallusinogen en gang i fremtiden.

...

Nå i ettertid ser jeg at det var noen uheldige ting som fulte med denne prinsippsettingen. På hvert stadie i prinsippforfallet mitt så jeg på en måte ned på alle som hadde løsere prinsipper enn meg. Jeg kunne forsvare mitt eget drogebruk til det kjedsommelige, og til og med le av de som hadde strammere holdninger enn meg, samtidig som jeg rakket ned på de som tok sterkere stoffer. Ofte uten å ha gjort den nødvendige research til argumentasjonsgrunnlaget.

Jeg ser nå at mange av prinsippene mine har vært hule, uten fundament og substans. Motforestillingene mot diverse droger var som regel tuftet på populære myter istedenfor sakelig informasjon. Det var vel også derfor de falt så lett, ett etter ett, siden det sjelden forelå reelle grunnlag.

...

Det er derfor fora som dette er så viktig. Jeg har all respekt i verden for holdningsfaste mennesker, bare de baserer sin antiholdning på undersøkte fakta, og ikke myter og propaganda. Jeg kjenner jeg blir varm i hjertet når jeg ser unge, fremadstormende rusbrukere som først foretar de nødvendige undersøkelser, for så å gjøre seg opp en mening, fremfor å lettvint lage seg nye prinsipper etterhvert som de gamle faller.

Jeg angrer ingenting, og kan ikke si sikkert at jeg hadde handlet annerledes hvis jeg ble forelagt valgene på nytt, men jeg er iallfall helt sikker på at jeg hadde hatt et sterkere fundament bak holdningene mine om jeg skulle startet på nytt i dag.

Jeg har egentlig ikke noen konklusjon å komme med annet enn det siste jeg skrev her, og en oppfordring til dagens unge om å gjerne forme sterke meninger og holdninger, men da basert på kunnskap og fornuft fremfor myter og skremselspropaganda. For som jeg sa i en annen tråd for lenge siden; jeg tror mange vil bli mer avskrekket av å lese sakelig og uoverdreven informasjon her på rusmiddelforumet, og da med et solid fundament i bunn, enn ved utsettelse for en hvilken som helst myndighetsstøttet holdningskampanje.