Det er noen få duder, som ikke er nevnt her, selv om de fortjener sin plass de også.

Ja Pol Pot var i en særklasse, og kverket ca. 25 % av sin egen befolkning!.. Den er egentlig litt hard å slå!..

Men du har Mao Zedung, som var lederen i Kina en del år. Det er ikke så mange, som slår han i å få til sult hos befolkningen sin. Først kom det noen landbruksreformer aka "Det store spranget", som ikke hadde veldig mye grunnlag i virkelighet. Befolkningen der begynte virkelig å sulte. Da fant den godeste Mao på en skikkelig "brilliant" idé, han fikk det for seg at matmangelen var p.g.a. småfuglene spiste opp maten. Så han utlovet en dusør på hver døde småfugl. Men det han ikke hadde tenkt på, er at disse fuglene spiste enorme mengder skadeinsekter på matavlingene. Noe som fikk matproduksjonen til å krasje helt, da matplantene ble spist av insekter i stedet. Resultatet var at 15–30 millioner døde av sult.



"Godeste" Josef Stalin var også en knakande kjernekar av en paranoid psykopat med glimt i øyet. Han kom også med noen landbruksreformer, som førte til hungersnød av gigantiske proposjoner. Men han brydde seg ikke noe om, om staten drepte noen heller. Under hans regime er det beregnet at 9 millioner døde, der 6 millioner ble drept av staten. Holdt han en tale, og du var den første som sluttet å klappe, ble du borte. Hadde du noe spesielt med deg, ble du borte. Kan bare nevne en historie jeg fikk høre av en russer, som sier en del om hans regime. Denne russeren jeg snakket med var da en guttunge. På bordet lå det en avis, som hadde et stort fint bilde av Stalin. Men denne gutten veltet en mugge med kaffe med et uhell. Denne kaffen rant da utover avisen med Stalin på. Moren hans fikk nesten full panikk, og sa til han at dette måtte han aldri fortelle til noen! Hadde KGB fått vist dette, hadde dem i beste fall havnet i gulag, eller kanskje blitt borte. Bestefaren til en jeg kjenner, ble borte under Stalin, selv om han planla ikke noe mot Stalin. Dette sier en del om hvilket fryktregime dette var.



Lenin hadde også noen liv på samvittigheten, men hans temperament var ikke like hinsides om Stalins. Men han klarte også å fikse en real hungersnød. Det var bl.a. der Fritiof Nansen hjalp russerene med å ordne mat. Ved hans side jobbet assistenten Vidkun Quisling. Men p.g.a. disse to, har egentlig Norge hatt et relativt godt forhold til Russland igjennom tidene. Norge fikk veldig god hjelp av russerene/Sovjet under den andre verdenskrig. Det var omtrent russerene alene som frigjorde Nordnorge. Det var også russerene som frigjorde den østlige delen av Tyskland. Denne delen av Tyskland tok dem, og gjorde om til kommunistisk (Warsawapakten). Men dem trakk seg ut av Norge, uten å ta noe. Noe vi kanskje kan takke Nansen og Quisling for.



Ellers når vi er på glid, bør vi også nevne en til med solid bart. Jeg tenker da selvsagt på sjarmtrollet Saddam Hussein. Den dagen han kom til makten, ble de som var mot han i parlamentet bare geleidet ut og henrettet utenfor inngangsdøra. Med det statuerte han et eksempel ovenfor de andre, som lystret pent til hans tone. Merkelig nok!

Men nord i Irak var det flotte våtmarker, der det var et yrende plante og dyreliv. Men på disse våtmarkene levde også et folk, som hadde et unikt levesett. Disse var kurdere. Disse var selvsagt ikke helt den gjengse muslimen, og derfor en ripe i Saddams lakk der. Men "kjernekaren" Saddam viste råd! Han lagde demning på elva Tigris, som forsynte disse våtmarkene med vann. Dette tørket ut disse våtmarkene. Kurderene ble litt sure av dette, og de protesterte litt. Saddam var "en flink kar" der også, så han slapp forundringspakker (les bombet) dem med sennepsgass, sarin og VX som en liten hilsen. Han slaktet ned kurderene.

Han havnet i tottene på Iran også, med hjelp av USA. USA og mye av verden så med frykt på Ayatollah Khomeini, som forvandlet Iran fra et ganske fredfullt land til et religiøst tyrrani. Så dem bestemte seg for å hjelpe kjernekaren Saddam litt. Det ble fullbarket krig, der han bl.a. brukte sarin mot Iran. "Flotte greier!"

Saddam var også en "engel" mot sine egne. Etter han ble borte, er det blitt funnet massegraver under gatene i byene i Irak. I disse massegravene var det da tusenvis av personer, som hadde gjort Saddam litt sur. Noen av dem hadde nok fornærmet Saddam ved å komme til i verden... Christopher Hitchens var faktisk et sted i Irak som journalist, da dem gravde opp en slik massegrav. I den ørkensanden der nede, råtner ikke likene som her, men de heller tørker. Deler fra disse likene blåste rundt som støv, og der sto Crhistopher. Lite vann var det og, så han slet med å få dusje. Så der sto han med en svett og feit ekkel følelse på huden, der han sto dekt med likstøv.

Saddam var også en familiemann. Om guttungene hadde det kjedelig, viste Saddam råd. Han tok ikke dem med i skogen eller en fotballkamp eller noe. Nei, han tok dem med til kjelleren, og der koste de seg med å se på irakere ble pint ihjel. Altså tortur. Aldri kjedelige stunder der i gården!

Burde vel nevnt Kim-familien i Nord-Korea og selveste Vladolf Putler også. Bortsette fra Saddam er disse to (Kim Joung un) de eneste som har brukt kjemiske stridsmidler (nervegass), på andre nasjoners jord etter den andre verdenskrig. Men dette får holde i denne omgang.