Men det er likevel en godt utgangspunkt for å klare å tenke annerledes. At en klarer å ta inn over seg ting vi ofte overtenker ikke engang blir registrert hos de rundt oss, eller om det blir registrert så blir det sjeldent reagert på det tross alt.

Gjør et ekspriment ts. Forsøk å legge merke til hva som skjer med deg neste gang du tilfeldigvis møter en bekjent feks på butikken. Dere stopper, hilser og prater kanskje sammen.

Men hva skjer inne i hodet mens du stopper opp? Er du helt fokusert på den andre personen hele tiden? Eller tenker du på at du må huske å kjøpe kaffe, smør og snus selv om det ikke står på handlelista? Eller ser du kanskje en veldreid bakende i lokalet og ubevisst lurer på åssen den bakenden ville sett ut naken? På alle 4, gyngende foran deg midt i en dirty talk session mens hun ber om det? Eller kanskje bruker du hjernekapasiteten din på å tenke over økonomi, regninger som må betales, eller når skatteoppgjøret kommer?

Ikke bare tenk gjennom dette nå. Forsøk å faktisk bite deg merke i hva som skjer i møte med andre mennesker. Det er en hel del nemlig. Og det betyr at det er så mange inntrykk som behandles samtidig at noe av fokuset på den personen vi har møtt blir mindre. Fordi det samtidig skjer masse annet i huet. Og slik er det også for de menneske vi møter på. Vi tror kanskje de henger seg opp i mye ved oss, men det er ikke engang sikkert at de registrerte det, og det er ennå mindre sjanse for at de reagerer på det vi frykter. For de har også huet fult av andre tanker og inntrykk. Hele tiden.

Det er lett å bli i overkant selvbevisst og virkelig dykke dypt i en slik tankegang om at andre alltid vil evaluere oss, vurdere oss, tenke dypt gjennom alt det vi sier og gjør. Vært der selv. Men ting blir bedre. En kan øve seg. Små skritt og en fot etter den andre løser det meste. Folk flest er som oss, det skjer så mye så ofte at vi overser masse og når en klarer å få den tanken sementert så blir det kanskje også enklere å slappe av rundt andre folk.