Nå er det sånn at jeg sliter med angst og jeg har depersonalisering. Har hatt det etter en bad trip som skjedde i 2012, så 6 år med DP og angst.

Jeg er LIVREDD for døden, tanken på at jeg skal død, hode mitt skal slå seg helt av, kroppen min skal begraves under masse jord, der blir den spist opp av larver og alskens insekter.

Tanken på at jeg aldri, ALDRI kommer til å oppleve livet igjen. Jeg kommer til å være død FOR ALLTID, altså i evigheten. Ingen vet hva som skjer når man dør, men jeg tenker meg at det er som før du er født. Men det hjelper meg ikke.

Får helt panikk av å tenke på dette med døden, og at jeg kommer til å være død i evig tid, etter jeg dør så vil jeg aldri leve igjen. Død i evig tid.

Tar valium til vanlig (er avhengig) og det hjelper jo mot den daglige angsten, men tanken på døden skremmer meg helt sykt. Når jeg tenker på det så får jeg panikkangst, men har lært meg og holde panikkangsten inne.


Hva vil jeg oppnå med denne tråden?

Jeg vil gjerne få noen tips på hvordan jeg kan slutte å tenke på det, evt gjøre så jeg kan klare og komme meg "til freds" med at, "ok jeg skal død, alt vil bli "helt svart", ligge under jorda for alltid, helt til planeten vår blir slukt av solen, og universet dør / imploderer / hva enn som skjer når universet tar slutt.

Ikke si: Bare ikke tenk på det.

Greia er at tanken presser seg inn i hode mitt uten at jeg vil tenke på det...